hits

Michelle Hjelm

Min første morsdag!

  • Publisert: 11.02.2018, 09:56
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • Gratulere med dagen alle mødre der ute, enten om det er din første eller din andre eller din hundrene gang du feirer morsdagen eller om du er alenemamma, englemamma, vanlig mamma eller bonusmamma! Uansett gratulerer så mye! Jeg fikk en morsgave fra himmelen i dag av mamma og pappaen min <3 Fikk tårer i øynene når jeg såg presangen, fordi jeg satt bare sånn utrolig stor pris på det! Jeg har lett for å glemme at jeg har blitt mamma med tanke på at sønnen vår bor i himmelen. Men jeg kan egentlig med stolt hjerte si - at jeg er mammaen til verdens fineste engel! <3

  • Publisert: 11.02.2018, 09:56
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 2 kommentarer
  • Footprints on my heart ♡

  • Publisert: 10.02.2018, 15:00
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • I dag var vi å tok tatovering i Stavanger. Vi var heldigvis tidlige! Vi møte opp 1 time før det startet og da var vi på 7. plass på ventelisten. Det var mange folk. De som kom 5 minutter før det startet kunne skrive seg på, men det var ingen garanti for at de fikk. Jeg hadde forventet meg en laaang kø ut forbi, men heldigvis var det slik at når tatovørene såg oss åpnet de for å skrev oss ned - så kunne vi komme tilbake om 45 minutter. Jeg og Svanberg satt å ventet inne på Sølvberget der det var varm og godt og koste oss med kaffe og bolle til frokost. 

    Ca 1,5 time etterpå var det min tur, og jeg ble veldig fornøyd med resultatet <3 

  • Publisert: 10.02.2018, 15:00
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 2 kommentarer
  • Denial helps us

  • Publisert: 08.02.2018, 16:56
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • Tapet på Svanberg Leo skjedde for snart 6 måneder siden og jeg trodde at jeg var over sjokkfasen men i går hoppet jeg vist tilbake til den. Nå i dag benekter hjernen min for at det i det hele tatt har skjedd, selv om jeg innerst inne vet jo at det ikke stemmer. Jeg var der jo. Føler at hjernen min legger et slags filter på det som skjedde, slik at jeg kan takkle det. I dag er det ikke en realitet for meg, det skjedde i en film jeg såg og det er for uvirkelig til at jeg tror på at det er sant. I dag er jeg bare rett og slett i "care" modus for å beskytte meg selv.

  • Publisert: 08.02.2018, 16:56
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 0 kommentarer
  • Ingen forstår

  • Publisert: 08.02.2018, 01:24
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • Det å miste sitt eget barn er helt forferdelig. Det finnes ikke en gang ord som kan beskrive hvor fælt det er!.. Og midt oppi alt det hele føler jeg meg utrolig utrolig alene. Alene med en sorg som ingen forstår.. Forje innlegg var et åpent innlegg der jeg gav av meg selv og skrev det slik jeg følte det. Det ble bare tolket helt feil av enkelte. "Takk for den - kjekt for meg å sende bonusbarnet til deg når du sier sånt" og "Du trenger absolutt å få hjelp" Jeg er helt sjokkert.. Slike frekke kommentarer på en slik dag som denne der jeg faktisk ikke tåler så sykt mye er sykt low. Er jeg den eneste som har slike dager hvor livet et helt på bunn? For jeg har faktisk all grunn til å være lei meg og deprimert! Jeg har faktisk all grunn til å være sint og sur på verden for hvor urettferdig livet er! Livet tok UNGEN MIN I FRA MEG!

    Det var jeg som bårte ungen vår inni magen min, det var jeg som fødte han, og det var jeg som måtte slite med brystspeng uten en baby i armene mine! Det var jeg og Svanberg som gikk tomhendt hjem fra Winnie Palmer Hospital.. Hvor vi møte nybakte foreldre i heisen som var i lykkerus over livssituasjonen. Hvorfor oss?  - spørr jeg meg selv. Nyforelsket brudepar på bryllupsreise. Hvorfor skjedde det oss? 

    Vi gikk fra dette 

    Til dette 

    På en dag!

    Så hvem kan rekke opp hånden å fortelle meg hvordan jeg skal reagere på denne smerten? Hvem kan gi meg fasitten på hvordan jeg skal oppføre meg!?

     

     

  • Publisert: 08.02.2018, 01:24
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 0 kommentarer
  • Vet ikke hva jeg skal gjøre

  • Publisert: 07.02.2018, 21:48
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • I dag har jeg hatt en utrolig dårlig dag! Det sa plutselig bare stopp og jeg ble utrolig irritert og lei meg uten jeg helt visste grunnen selv en gang. Lei av livet. Lei av å jobbe for å overleve, lei av at eksen til mannen må alltid være en del av livene våres, lei av at livet er så urettferdig og lei for at det var Svanberg Leo som døde og ikke meg! Jeg kunne lett tatt hans plass! Så i dag er bare en av de dagene hvor jeg helst bare vil grave meg under dynen og grine ut all smerte i dusjen og rett å slett bare synes synd på meg selv. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, men jeg vurdere å få hjelp og evt gå til psykolog å få snakke ut om følelsene mine som varierer så utrolig fort. I det ene øyeblikket er alt fin i det andre er jeg sinnsykt irritert og sur,  og i det tredje vil jeg bare legge meg ned på gulvet og skrike ut for full hals.

  • Publisert: 07.02.2018, 21:48
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 2 kommentarer
  • Hva er håp?

  • Publisert: 07.02.2018, 11:36
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  •  

    Håp er å ikke gi opp, uansett hvor svart alt virker.
    Håp er å le selv om man helst bare vil gråte.
    Håp er å tro på en lysere hverdag
    selv om alt er bare tungt.
    Håp er å vite at det er lysere der fremme
    om man bare fortsetter litt til..

     

  • Publisert: 07.02.2018, 11:36
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 3 kommentarer
  • Sorgen over min sønns død, gjør at jeg har hukommelsesvansker

  • Publisert: 03.02.2018, 20:54
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • Jeg merker stor forskjell på hvordan jeg var før sønnen vårs døde og slik situasjonen er nå.. Ikke bare er det etterreaksjoner som savn og lengsel etter han, men det er også søvnforstyrrelser, gjenopplevelser av det som har skjedd, konsentrasjons- og hukommelsesvansker.  For jeg må ærlig inrømme at jeg har blitt ganske så bekymret over hvor fort jeg glemmer fortiden..

    En dame jeg ikke har møtt før, fra SFO kommer bort å hilser på meg med fornavn og det hele, og etter vi har hatt et lite møte på ca 15 minutter, går jeg bort til henne å sier "Vi får vel hilse - Jeg er Michelle..." Hvor flaut er ikke det?.. Da har jeg altså ikke konsentrert meg om hva hun het og glemt at vi har hilst på hverandre.. Stakkars dame!

    En annen dag jeg er inne på badet for å sminke meg så tenker jeg at jeg må rydde. Svanberg blir litt lettere irritert over alle de brukte sminkefjerner serviettene som jeg legger rundt forbi i huset uten å kaste dem i søppelet, så jeg tenker jeg må rydde og ikke ha det så rotete rundt meg - Åsså vips så skjer det noe som gjør at jeg mister konsentrasjonen, og mange timer senere går jeg inn på badet igjen og ser at jeg bare har gjort halve jobben. Også er jeg egentlig overbesvit selv om at jeg har ryddet og gjort det ferdig.. Men nei.. Det har jeg da tydeligvis ikke gjort.. Sa ja.. Jeg blir litt fortvilet faktisk. Fortvilet over at jeg føler jeg ikke kjenner meg selv igjen.. Det er som om en bit av meg er forsvunnet etter dette som har skjedd og at jeg glemmer fort fordi jeg tenker i underbevisstheten at det ikke er "verdt" å huske på.. Svanberg Leo er jo den jeg tenker konstant på enten jeg er klar over at jeg tenker på han eller ikke. Det blir som en slags forsvars-mekanisme. Jeg prøver å huske på hendelsen som skjedde i USA - jeg prøver å gjenoppleve hendelsen i hodet mitt igjen og igjen for å ikke glemme det.  Jeg tenker gjennom minnene ofte fordi jeg er redd for å glemme han eller for at detaljene skal bli for uklare! Det vil jeg ikke! Minnene og bildene er det ENESTE jeg har igjen av han! Det er disse minnene jeg igjen og igjen vil tenke tilbake på i mange, mange år framover! Hodet mitt MÅ ha rom for Svanberg Leo.. Det er minner jeg nekter å glemme! Så da glippes det fort mindre betydnings verdige samtaler og informasjon bort fra hode mitt og desverre så er det bare slik. 

     

    Det finnes et land

    Det finnes et land
    bakom tårer
    Hvor de vakreste blomster gror
    Hvor solen for alltid lyser
    og lykken og gledene er stor

    Det finne et land
    bakom tårer
    Hvor drømmer og framtid bor
    Hvor engler stille vokter
    hver ufødte søster og hver bror

    <3
     

     

  • Publisert: 03.02.2018, 20:54
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 2 kommentarer
  • Til minne om engelen vår i himmelen <3

  • Publisert: 18.01.2018, 18:58
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • Jeg har så sykt lyst på en tatovering til minne om Svanberg Leo, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ha den. Det er mange kule ideer der ute, og jeg klarer ikke å bestemme meg. Den skal jo vare livet ut også- og da vil jeg ikke ha noe kjedelig og noe jeg kommer til å angre på. Må være 100% sikker og fornøyd med den jeg bestemmer meg for å ta. Håper dere vil hjelpe meg med hvilken ide dere synes er best. :) ?

     

    Alternativ 1: Sitat:


    Dette sitatet er veldig personlig for meg, og hvis jeg skulle ha tatt denne tatoveringen måtte det bli på venstre underarm - sammen med Svanberg Leo's fotavtrykk og et håndavtrykk på hver sin side av sitatet.
     



    Alternativ 2: Et portrett


     

    Et portrett sier jo mer enn ord, men hvis jeg skulle vurdert å tatovert et portrettbilde måtte det ha vært en dyktig tatovør som vet hva han driver med i så fall! Min værste frykt er at det ikke skal ligne eller at det ikke skal se fint ut. Hadde også villet hatt med navnet og fødselsdatoen hans nederst på bildet i en fin løkkeskrift :) 

     

    Alternative 3: Fotavtrykk med Navn


     

    Inspirasjon hentet fra Printerest. Syntes den var veldig koselig og fin, men min eneste tanke går bare til hvor på kroppen jeg i så fall skulle hatt den. Jeg ser for meg at den hadde vært fin på skulderbladet, men jeg har en annen tatovering i nakken og da blir det for close og ha den der. Vil ikke ha den på lårene mine heller, så da aner jeg ikke hvor på kroppen det er fint å ha den. Hehe. Vet dere? 
     

    Hvilket alternativ likte dere best? :) 

     

  • Publisert: 18.01.2018, 18:58
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 2 kommentarer
  • Gestasjonsalder 19 + 2

  • Publisert: 17.01.2018, 00:07
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • I dag er termindatoen til Svanberg Leo og det kan være en av grunnene til
    hvorfor jeg har vært så følsom og grinette / irritert for no reason i det siste! 
    17. Januar var datoen han egentlig skulle bli født,
    men 21 August var datoen han fikk. 19 + 2 dager gammel. 
     



    Minnene blekner litt og litt for hver dag men de er fortsatt like klare. Fortvilelsen over at du ble født for tidlig på bryllupsreisen vår, når vi egentlig skulle feire ekteskapet. Håpet over at alt kom til å gå bra og at legene skulle klare å finne en måte å beholde deg inne i magen min. Sorgen når du låg i hendene våre og tankene på at vi ikke får lære deg å kjenne eller
    å oppfostre deg til å bli den du var ment til å være..

    Vi savner deg så utrolig masse og skulle ønske du ble eldre og spørre enn du ble. Slik at vi i dag kunne lagt ut bilder av deg på facebook og fortalt hele verden hvor utrolig stolt og lykkelig vi er som ble foreldre til nettopp deg! Vi er fortsatt stolte over å få æren av å være din mamma og pappa, men tanken på at ting kunne vært annerledes er vanskelig å legge fra seg. Vi elsker deg av hele vårt hjerte og vi gråter av sorg og smerte noen ganger, men mest av alt lærer vi å finne en måte å gå videre og leve livet.

    Livet på denne jord er vanskelig, men jeg er glad for at jeg har en tro som tror på at jeg kommer til å få se deg igjen når livet på denne jorden er omme. <3

     

  • Publisert: 17.01.2018, 00:07
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 3 kommentarer
  • Menstruasjonssyklus Dag 101

  • Publisert: 16.01.2018, 16:17
  • Kategori: 4 Engelen vår <3

  •  

    I det siste har jeg vært litt små irritert og kommet med unødvendige små kommentarer til Svanberg uten å helt vite hvorfor. Jeg tok en graviditetstest i går for å prøve å se om det var det som var grunnen - men det var det ikke, selv om jeg innerst inne viste det allerede. Ble en skuffelse å få det bekreftet. Jeg venter og jeg venter på å få menstruasjon men den kommer aldri føles det ut som og jeg begynner å bli ganske så utålmodig faktisk. Normalt vil en syklus se slik ut - og hvis man blir gravid etter eggløsning så forblir temperaturstigningen over den grå linjen. 
     


    Men min ser slik ut:



    Opp og ned - opp og ned. Er på dag 101 i syklusen nå og kroppen min ser ikke ut til å finne ut av det. Kroppen prøver og prøver å få eggløsning virker det ut som - ut i fra kurven, men uten hell. Uten eggløsning er vel ikke menstruasjonen rett rundt hjørnet heller, så nå sitter jeg å vurdere om jeg skal ringe fastlegen eller gynekologen for å få resept på primolut slik jeg kan
    frem skyve mens og begynne på letrozol  for å få eggløsning fortest mulig.
    Er dritt lei av å vente. 
     



    Har noen erfaring med dette? 

    Heldigvis kan jeg trøste meg med at jeg vet at jeg kan bli gravid. 
    Svanberg Leo 21.08.17 </3 Himmelen trengte deg mer.. 
    Miss you! 

  • Publisert: 16.01.2018, 16:17
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 8 kommentarer
  • Gone too soon...

  • Publisert: 08.01.2018, 00:24
  • Kategori: 4 Engelen vår <3

  •  

  • Publisert: 08.01.2018, 00:24
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 0 kommentarer
  • Alt er min feil

  • Publisert: 17.12.2017, 00:55
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • Da jeg våknet i dag tidlig hadde jeg fått minimalt med søvn.. Jeg hadde nesten ikke sovet i det hele tatt, fordi jeg hadde spilt av "hendelsen" i hodet mitt ofte, og følelsene mine hadde gått fra sorg og smerte til sinne og skuffelse. (Forhistorie) Jeg gråt og var utrolig sint og skuffet over meg selv for at jeg ikke bare hadde ringt til legevakten i Florida for å få en bekreftelse på om det var kynnere jeg hadde kjent eller ikke. Hvorfor gjorde jeg ikke det...? Jeg var jo førstegangs fødene og over halvparten av alle første fødene ville gjort det.. Men hvorfor gjorde ikke jeg det... Det er kun min feil.. Alt er min feil.. Det er min feil fordi jeg kunne gjort noe med det og handlet kjappere, men jeg gjorde ikke det. I stedet tok jeg en paracet og sovnet.. Hadde jeg vært i Norge så hadde jeg ikke nølt et sekund med å ta en telefon til fødeavdelingen for å høre, men siden vi var i et fremmed land så gjorde ikke jeg det... So here i am.. Once again.. Torn into pieces. 

    Hadde jeg bare ringt legevakten eller tatt en taxi bort, så hadde legevakten fortalt at det ikke var kynnere, men premature rier. De hadde sjekket åpningen og hvis den var noen cm - hadde de lagt inn en cerclage for å forhindret for tidlig fødsel, og sendt meg hjem til Norge med en god oppfølgings plan. Det er det som hadde skjedd om jeg bare hadde gått til legevakten med en gang jeg hadde kjent disse "mensen-smertene" Men jeg gjorde ikke det.. Og nå er det for sent.. 



     


     

  • Publisert: 17.12.2017, 00:55
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 2 kommentarer
  • Et nytt svangerskap rett rundt hjørnet?

  • Publisert: 07.12.2017, 14:43
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • For to dager siden var jeg hos gynekologen for å ta ultralyd av livmor og eggstokkene mine, og det gikk ganske så fint. Han fortalte at grunnen til at jeg hadde så uregelmessig mens var pga. jeg hadde sjelden eggløsning. Sjelden eggløsning, men mange modne egg som låg å ventet. Det var ingenting galt, bare så enkelt som at jeg ble satt på en pillekur for å få dytta de modne eggene og få litt fortgang på ting. ^_^ Krysser fingrene for at ting begynner å skje snart! :D 

     

  • Publisert: 07.12.2017, 14:43
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 0 kommentarer
  • Et barn vi ventet - En engel vi fikk

  • Publisert: 21.11.2017, 10:51
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • I dag er det 3 måneder siden jeg ble mamma for aller første gang. 3 måneder siden fødselen startet så alt for tidligt, og 3 måneder siden alt som kunne gå galt - gikk galt! 3 måneder siden kom Svanberg Leo til verden og 3 måneder siden dro han like fort fra oss som når han kom... Jeg savner han så forferdelig mye!! <'3 Ord blir fattige..

  • Publisert: 21.11.2017, 10:51
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 2 kommentarer
  • Promises Kept

  • Publisert: 19.11.2017, 15:20
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • I've kept my promise
    of what i would do..
    To continue to live
    my life without you.

    I get up each morning
    I get through the day..
    Struggling past tears
    every step of the way.

    I go on with life with
    a forced happy face..
    My heart aches badly
    for what I can't replace.

    I don't know what to do
    to deaden this pain..
    It's so hard, here without you
    where I must remain.

    But I will keep my promise
    and I must believe..
    That you'll be there waiting
    when it's my time to leave. 

  • Publisert: 19.11.2017, 15:20
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 0 kommentarer
  • You will never be forgotten

  • Publisert: 17.11.2017, 18:40
  • Kategori: 4 Engelen vår <3

  •  

  • Publisert: 17.11.2017, 18:40
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 0 kommentarer
  • Henvist gynekolog

  • Publisert: 15.11.2017, 03:04
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  •  

    Fastlegen henviste meg til en gynekolog etter eget ønske for å ta UL av livmor og eggstokker. Dette pga jeg ønsker å bli litt mer klokere på når jeg får eggløsning, da jeg har en veldig uregelmessig syklus fra før. Jeg kan ikke akkurat si at jeg gleder meg til å bli undersøkt der nede, men jeg er veldig glad for at jeg ble henvist så kjapt og for at det ikke var så lang ventetid. Jeg er ikke en av dem som venter i 1år før jeg tar kontakt for hjelp. Vi vet jo at vi kan få barn, men jeg årker ikke å prøve i det uendelige når jeg vet jeg kan ha en syklus på opptil 90 dager. 

    Det positive med å ha så uregelmessig syklus er at jeg sjelden har mens noe som er en DRØM. Har hatt det hele livet og har aldri villet gått til legen for å finne ut av hvorfor det er slik heller. Ønsker jo ikke å ha det oftere enn jeg må. I hvert fall ikke når jeg kan slippe. Det negative nå though er at jeg har ingen peiling på når jeg har eggløsning, så treffer vi ikke på den første syklusen så blir det et halv år til neste. Haha! Det er tragisk komisk. Men det skal bli godt å få litt hjelp nå da :)

    Det er jo ingen hemmelighet at vi ønsker oss et nytt barn! :) Svanberg Leo vil aldri bli glemt selv om vi ønsker å bli foreldre på ny! <3 

     

  • Publisert: 15.11.2017, 03:04
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 0 kommentarer
  • Sannheten

  • Publisert: 14.11.2017, 06:53
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • Sannheten er at vi ønsker å gå gjennom tapet av vår sønn på egen hånd og på vår måte. Det er flere enn meg som går igjennom tapet på sitt eget barn, men det er færeste av de færre som snakker om det. Det er et sårt og et vanskelig tema så jeg forstår dem veldig godt. Min terapi er å skrive åpent og ærligt om følelsene jeg går igjennom. Ikke for medfølelse, men for å få ut tanker som jeg ikke har lyst til å stenge inne. Jeg vil ikke bli en bitter person.

    Det var ei som sa at vi ikke trenger å gå gjennom sorgen alene, men saken er at jeg har Svanberg, foreldrene mine og jeg har Gud. Hvem andre trenger jeg? Jeg skal ærlig innrømme at jeg har beskyttet meg selv med å stenge meg inne i leiligheten og bare gå på jobb når jeg må - mens venner og bekjente blir nedprioritert fordi jeg har nok med meg selv og gjøre. Man kan ikke forvente at alt skal gå tilbake til normalen dessverre.  Det er greit og skrive om sorgen hær, men å snakke om det med kjente - muntlig, face to face blir fort for mye.
     

    Matteus 7:6
    Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke deres perler for svin.
    De vil bare tråkke dem ned med føttene sine, og snu seg mot dere og rive dere i stykker. 


    Jeg tar på meg en maske for å ikke gråte, når folk som ikke forstår hva vi går igjennom begynner å starte en samtale om det som skjedde. Jeg smiler og snakker overfladisk, fordi det er vår sorg og jeg gir ikke vekk det knuste hjertet mitt til folk som ikke forstår verdien av det. 
     

  • Publisert: 14.11.2017, 06:53
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 2 kommentarer
  • Mommy

  • Publisert: 13.11.2017, 18:38
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • Mommy,
    You wonder what i'd look like
    And what kind of smile i'd have
    You question God and ask why
    It's me you couldn't have..

    But, I'm up here Mommy
    Safe and in an Angel's arms
    I miss you too Mommy - 
    But here, I can't be harmed

    I watch you Mommy
    I hold your hand when you cry
    I know how hard it was for you
    To have to say goodbye..

    But, I'm up here Mommy
    Smiling down at you
    And, here I'll wait
    Until God needs you too!

  • Publisert: 13.11.2017, 18:38
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 0 kommentarer
  • Fra ikke-mamma til englemamma

  • Publisert: 10.11.2017, 05:06
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • I dag er det 2 måneder og 20 dager siden Svanberg Leo ble født og døde, og hver dag går i bølgedaler. I det ene øyeblikket har jeg det fint, mens i det andre ikke. Det verste er å ikke få sett øynene hans eller å vite hva som kunne ha blitt om det ikke hadde skjedd. Dagdrømmer innimellom om at alt er fint, og at jeg fortsatt er gravid, men så gir realiteten meg et slag i trynet. Forestil dere dette da. Ditt eget barn.. "pooff" "borte vekk" "du får aldri mer se han igjen" !!!
    Også blir det forventet at man skal leve videre som om ingenting har hent..?? Det er en ganske så umulig oppgave spør du meg. Hjerte mitt blør på innsiden.

    Hadde ikke tagedien i USA hendt så hadde jeg vært rundt uke 30 nå. Tenk det da.. Hadde kun hatt noen få uker igjen til terminen som var 17 Januar. Og jeg hadde vært en av de spente mødrene som nesten ikke hadde klart å vente med å få hilse på barnet inni seg, og få fødselen fort overstått slik at de kunne holde barnet som de hadde lengtet så lenge etter å få møte i armene sine. Jeg husker når jeg holdt Svanberg Leo i mine armer.. Det var magisk det.. Det lille øyeblikket der.. Glemmer det aldri. Det var som om det var håp mitt i håpløsheten - som om all bekymring og sorg bare stoppet opp! Tiden stod stille og midt i mørket skinte lyset. Minnene om den lille tiden vi fikk i sammen på jord er det eneste jeg kan klandre meg fast til nå. Det gjør fremdeles like vondt og det blir ikke bedre eller verre. Det gjør bare vondt.. Jeg har noen tøffe måneder og år framfor meg, men det er ingen sterkere personer i verden enn sørgende mødre som våkner opp hver eneste morgen og fortsetter å kjempe en kamp ingen vet noe om hvordan det er å gå igjennom. Er 2 måneder og 20 dager siden livet mitt gikk i grus, og jeg kjemper fortsatt en kamp hver dag som jeg prøver å leve med, men jeg tar det i mitt tempo. En dag av gangen, en time om gangen, og evt. et minutt om nødvendig. I min tid.. Ingen dager er like.

     

  • Publisert: 10.11.2017, 05:06
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 2 kommentarer
  • Savner jenta jeg en gang var

  • Publisert: 09.11.2017, 14:20
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • Jeg savner den jenta som tenkte "det kommer aldri til å skje meg" tanken. Jeg savner den jenta som var overbevist om at ingenting vondt skulle skje meg pga jeg var Guds barn og jeg ville være beskyttet uansett hva! Jeg ville være hans første prioritet - og under Hans vinger ville jeg hvile og være beskyttet fra alle pilene som kom i mot meg. Han var mitt skjold som tok i mot det jeg var for svak til å håndtere. Jeg savner den jenta som aldri bekymret seg. Jeg hadde ingen grunn til å bekymre meg! Han våket over meg og gav meg trygghet. Han var den eneste som gav meg trygghet. Nå bekymrer jeg meg hele tiden. Jeg er redd.. Vettskremt! For jeg vet at hvis noen lignende skulle skje igjen så blir det for mye.. Da klarer jeg ikke mer.. Da knekker jeg i to. Klarer ikke å slippe taket på frykten som binder meg fast og gjør meg hjelpesløs, fordi nå vet jeg at things in life kan like mye skje meg som naboen eller en tidligere klasse venninne som kassedamen på Kiwii. Jeg savner den jenta jeg en gang var..

    Hadde jeg fått en posiv graviditetstest i morgen så vet jeg ikke om jeg hadde grene av glede eller grene av angsten etter det uvitende som ikke kan kontrolleres.

    Er det noe jeg har lært i livet så er det at veien fra lykke til sorg kan være kort. Lykkeligste jenta på jord finner drømmemannen og de lever happily ever after! Or wait.. It lasted for 9 days and then they lived miserable ever after. Misforså meg rett. Jeg er ikke så deprimert  til vanlig.

    Jeg fant nylig et sitat der det stod "Time doesn't heal all wounds. God does"

    Så det jeg gjør nå er å tvi holder på det ordet. For jeg MÅ bare ha NOE som gir HÅP. Jeg er kun et menneske. Jeg har opplevd så mye med Gud at det er ingenting som kan få meg til å skifte mening og slutte å TRO på han nå! Nå bare ber jeg fra the bottom on my heart at jeg skal finne meg selv igjen. Den jenta jeg savner å være. Den jenta som såg livet som en gave og som ikke var redd for noe! Hun som trodde hun hadde hele engle hæren i ryggen når noen prøvde å knekke henne. En plass inne i underbevisstheten vet hun det fortsatt, hun trenger bare litt hjelp med å finne henne igjen.

  • Publisert: 09.11.2017, 14:20
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 2 kommentarer
  • Always on my mind

  • Publisert: 03.11.2017, 17:50
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • ... forever in my heart <3

    Mamma og pappa savner deg masse! </3

  • Publisert: 03.11.2017, 17:50
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 0 kommentarer
  • I natt har jeg det ikke bra

  • Publisert: 10.10.2017, 04:09
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • Svanberg er på overnatting hos en kamerat og jeg har leiligheten for meg selv. Det er når jeg er alene at tankene begynner å gå frem og tilbake. Jeg er trist og jeg kjenner på en tomhetsfølelse. A missing peace. Jeg får ofte spørsmål på jobb om hvordan jeg har det og akkurat der å da har jeg det bra pga jeg jobber og har tankene mine på noe annet. Mens nå har jeg det faktisk ikke så bra. Jeg føler meg litt ensom og det er bare mine egne tanker som trykker meg ned. Jeg skriver ikke for at folk skal synes synd på meg, men fordi jeg må samle tankene mine å sette ord på hva som er på innsiden. Det hjelper meg somehow. Jeg bare savner han..veldig mye.. Det skulle ikke vært lov å tatt han ifra meg.. Det er slik jeg føler det, som om noen stjal han fra oss. Jeg kjenner sånn på sinne over det uforklarlige. Hvorfor måtte det liksom skje med oss? Hva var grunnen til at det gikk galt og hvorfor? Var det noe jeg kunne gjort annerledes og hvorfor måtte det skje rett etter bryllupet når vi var så lykkelig gift og på bryllupsreisen av alle ting? Det er uvissheten som gjør meg sprø og jeg er redd for at det samme skal skje igjen. Denne sorgprosessen går virkelig i bølgedaler. I det ene øyeblikket tror jeg det går bra - vi kommer oss gjennom det - tenk positivt, men i det neste ønsker jeg bare å knekke sammen, og tillater meg selv å få lov til å være lei meg. Innsiden koker av følelser som renner over som sinne, lengsel, savn, sorg, redsel, uvisshet og tap og jeg ønsker bare å slippe dem ut i tårer og rop. Er det noen der oppe som hører meg? Hvor er livets lys når man virkelig trenger det? Hvor er håpet og tilfredstillelsen? Det er så vanvittig urettferdig. Jeg har ikke ord. 

     

     

  • Publisert: 10.10.2017, 04:09
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 2 kommentarer
  • The girl behind the mask

  • Publisert: 04.10.2017, 03:37
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • I natt lot jeg meg selv få føle igjen. Det var lenge siden sist. Dagene går i rutiner og rutinene blir en måte å takle det på. Livet går videre. I natt lot jeg meg selv spille av videoen av det som skjedde i usa i hodet mitt.  Igjen og igjen og igjen. Jeg har gått igjennom minnemappen vi fikk fra sykehuset og nå sitter jeg å tviholder på luen han hadde på seg. Prøver å lukte om det sitter igjen noen lukt fra han. Men, det er ingen lukt å finne. Ulltralyd bildene samlet jeg oppi mappen sammen med fødselsattesten og helsekortet for gravide. Tenk at de ulltralydbildene vekket så mange forventninger å drømmer. En lengsel etter å få møte han, mens fødselsattesten er bare et bevis på at han faktisk ble født og at det ikke er et eventyr med lykkelig slutt. Det skjedde virkelig. Det er ikke et mareritt jeg snart vil bli vekket fra - nei det er realiteten. Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme igjennom det. Men hver dag er lettere fordi hver dag som går er en dag lengre vekk fra den grusomme hendelsen. Jeg klarer lett å sove om natten uten problem fordi jeg nekter å tenke på det som skjedde for ofte. Jeg legger lokk på det. Bygger opp murer for å beskytte meg selv. Men ikke i natten. Nå lokker jeg øynene mine og forestiller meg at øynene mine stirrer på Leo's ansikt. Han har ikke peiling på hva som foregår ute i denne verden. Han bare ligger der i mine hender helt fredfult og uten bekymringer.  Han har et ansikt som får mammahjertet mitt til å smelte. Tenk at en så liten gutt er så høyt elsket! Jeg gråter..

  • Publisert: 04.10.2017, 03:37
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 2 kommentarer
  • Når er tiden inne for et nytt barn?

  • Publisert: 25.09.2017, 14:39
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • Når er tiden innen for et nytt barn? Det er det store spørsmålet. Noen foreldre ønsker å bli gravide så fort som mulig etter et tap, mens andre ikke kan tenke seg et nytt svangerskap så kjapt etter hendelsen. Men på hvilket tidspunkt foreldrene er klare for et nytt svangerskap vil avhenge av f.eks årsaken til dødsfallet, gjentakelsesrisikoen, mors alder, om man har barn fra før av, og hvor stor belastningen føles. En ting er hvor fort kroppen rent fysisk er klar for å bære fram og føde et nytt barn, en annen ting er hvor raskt man kan tåle den mentale belastningen et nytt svangerskap kan medføre. Noen holder seg selv ansvarlig for dødsfallet og kan føle på et nederlag. Det kan være krevende og kombinere sorg etter tapet av et barn med glede og forventning om et nytt barn. Det er opp til en hver familie å bedømme og bestemme, når tiden føles rett for dem. 

    Jeg er en av dem som ønsker å bli gravid så fort som mulig. Ikke fordi jeg ønsker å glemme eller erstatte Svanberg Leo, men fordi ønsket om å starte en familie er så stor. Og de sier at regnbue barnet som kommer etter lærer oss at solen skinner sterkest etter regn-stormen. 
     


     

  • Publisert: 25.09.2017, 14:39
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 0 kommentarer
  • Himmelen trengte deg mer <'3

  • Publisert: 24.09.2017, 20:24
  • Kategori: 4 Engelen vår <3

  •  

  • Publisert: 24.09.2017, 20:24
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 0 kommentarer
  • Hvordan er det å være englemamma?

  • Publisert: 24.09.2017, 01:52
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • Skrev nettopp et innlegg om hvordan det er å være bonusmamma, så nå tenkte jeg at jeg skulle skrive et innlegg om hvordan det er å være englemamma også. 

    Å være englemamma er ikke en gøy tittel å ha og jeg unner ingen det heller. Det er trist å måtte oppleve å miste et barn som du har lengtet sånn etter å få dele livet sammen med! Som du har drømt og fantasert om. Det er et barn som er høyt elsket og veldig veldig ønsket og tanken på å leve uten det barnet er sårt. Det blir som en lengsel etter noe du aldri kan få, eller som et tomrom som aldri vil bli fullt.. 

    Jeg skulle ønske jeg ikke hadde denne tittelen i det hele tatt. Jeg skulle ønske jeg kunne tatt vekk "engel" og bare blitt "mamma". Skulle ønsket jeg hadde fått oppleve at vår sønn vokse opp som mange andre sønner får sammen med demmes mor. Å være en englemamma er urettferdig, det er vanskelig og det er tøft. Jeg har opplevd mange utfordringer i livet, men å bli englemamma toppet alt. Å være i sjokk og benektelse over situasjonen var en ny opplevelse jeg måtte igjennom. Nå har jeg kommet til bearbeidingsfasen og prøver å "akseptere" det som skjedde - men savnet er likevell stort. Savnet vil aldri gå bort <'3

    Å være en englemamma er som å miste det kjæreste man eide, brått og uventet uten noen form for varsel. Å være en englemamma er som om sorgen har tatt et bit av deg og spist deg opp - for man blir aldri noensinne den samme. Å være en englemamma ønsker jeg ikke å være.. 

    Før du ble omfanget så var du ønsket.
    Og før du ble født så var du elsket! <3

    Jeremia 1:5
    "Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du ble født, helliget jeg deg"

     

  • Publisert: 24.09.2017, 01:52
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 5 kommentarer
  • Vaginal progesteron eller Arabin Pessar?

  • Publisert: 22.09.2017, 22:27
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • Vi ble henvist av fastlegen til fødepoliklinikken etter ankomst fra USA og i går var vi innom der. Jeg viste ikke helt hva vi gikk til, men håpte jeg kunne få svar på noe av det jeg lurte på. Legen kom å hilse på oss og fortalte at hun hadde fått et langt brev fra fastlegen om den tragiske situasjonen. Vi ble vel begge litt tatt på sengen da hun spurte om vi kunne gjenfortelle hendelsen og hvordan vi opplevde det. Det var tøft å gjenfortelle det så detaljert igjen, men det var også bra å snakke om det på en måte. If that makes sense. 

    Legen fortalte at utifra situasjonen jeg beskrev så gjorde helsepersonellet i USA det samme som de ville ha gjort i Norge hvis hendelsen hadde skjedd hær, men at det dessverre ikke alltid er en forklaring på hvorfor disse tingene skjer. Hun fortalte også at ved neste graviditet så fantes det bedre hjelpemidler enn cerclage. Cerclage var tydeligvis ikke så vanlig lengre, pga virkningen av det var dårlig dokumentert og i følge lommelegen Dr. Peer Høvik, gynekolog så viste store undersøkelser at cerclage ikke hadde noen, eller bare ubetydelig effekt. Så det hørtes jo ikke akkurat så veldig lovendes ut.

    Legen fortalte at valgmulighetene hun anbefalte var å enten ta tilskudd på progesteron som er et kvinnelig svangerskapshormon i stikkpilleform eller som injeksjon, eller legge inn en arabin pessar.

    Så nå sitter jeg hær og ikke helt vet hva jeg skal velge, selvom jeg har god tid til å bestemme meg på. Det er dokumentert i flere studier at progesteron, svangerskapshormonet - forebygger for tidlig fødsel hos risikokvinner, og det er jo et ganske naturlig produkt. Kroppens produksjon av progesteron økes når man er gravid, og det produseres i økende mengde utover svangerskapet. Hormonet gjør også at muskelcellene i livmoren slapper av slik at den kan strekkes og tøyes og tilpasse seg barnets vekst. Mens arabin pessar er en slags gummiring som settes rundt livmorhalsen for å holde den sammen og skal hindre for tidlig fødsel. Arabin pessar skal også være mer skånsomt og mindre traumatisk sammenlignet med en cerclage. Cerclage er jo en operasjon der de går inn å syr en tråd rundt livmorhalsen, så det hørtes jo mye bedre ut med en gummiring - eller hva? Men er det noen lesere hær som har erfaring med dette? Mottar tips og tilbakemeldinger med takk!

     

  • Publisert: 22.09.2017, 22:27
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 0 kommentarer
  • Takknemlig

  • Publisert: 19.09.2017, 23:29
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • I dag var første vakt på jobb etter en evighet, og det gikk over all forventing. Det var tøft i begynnelsen når to kollegaer kom for å gi meg en klem, noe som jeg satt stor pris på <3 - men jeg måtte ta meg sammen for å ikke gråte. Prøvde å holde igjen tårene selv om det kom noen ukontrollert. Det gikk mye lettere å se en baby i dag enn når jeg var på besøk tidligere. Det var nesten litt godt for meg også, selv om jeg ikke helt forstår eller vet hvorfor jeg syntes det.

    Nå er jeg tilbake i arbeidslivet og tar en dag om gangen. Jeg var ganske så lei av å bare sitte hjemme de siste par dagene. Svanberg merket på hele meg at jeg kjedet meg og jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre eller bruke tiden min på. Kan ikke sitte dag inn og dag ut å sørge og synes synd på meg selv dagenlang. Det er lov noen ganger, men man kan jo bli helt sprø av det. Hjelper ikke meg i lengden i hvert fall. Jeg må ha litt positivitet i hverdagen for klare å komme videre i livet, ellers blir jeg bare deprimert. Er også mange støttende og gode mennesker der ut, som har betydd mye for meg den siste tiden <3 Er takknemlig for at folk bryr seg, for at folk sier de tenker på oss eller ber for oss, for folk som har tilbudt seg å prate hvis vi ønsker det osv. Er takknemlig for venner, for venner i kirken, for familiemedlemmer og ikke minst kollegaene mine  <3 Jeg må si meg veldig heldig som har sånne edelstener rundt meg <3 

  • Publisert: 19.09.2017, 23:29
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 0 kommentarer
  • Gravid

  • Publisert: 18.09.2017, 22:17
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • Det er som om det var i går. Jeg var på nattevakt, og hadde vært dårlig i en ganske så lang periode - men likevel tvingte jeg meg på jobb. 50% + ekstravakter er ikke så mye. Jeg hadde vært kvalmen og trøtt og sliten uten jeg helt visste grunnen. Jeg satt å fortalte kollegaene mine det, da de plutselig spurte om det var fordi jeg var gravid at jeg følte meg så trøtt og sliten. "Jeg tror ikke det" var det svaret jeg gav dem, fordi jeg følte meg ikke akkurat gravid heller.. Den tanken slo meg ikke en gang. Jordmor fortalte noe om at det var lurt å sjekke blodprosenten, og bad meg om å gå hjem fra vakten siden det var så roligt og bestille time til legen når legesenteret åpnet. Jeg gjorde som jordmor sa og bestilte en legetime hos fastlegen.

    Hos fastlegen tok jeg 8 forskjellige blodprøver for å finne ut grunnen til hvorfor jeg var så sliten og slapp, og fikk 1 ukes sykemelding for å slappe av å prøve å komme meg. Mens jeg var sykemeldt bestemte jeg meg for å bare ta en graviditets test for sikkerhets skyld. Det var ganske så mange som hadde spurt meg om det, så det skadet jo ikke å være på den sikreste siden. Men når jeg fant ut resultatet viste jeg ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Den var positiv!!! WHAT!?  Jeg ble ganske så sjokkert, og viste ikke helt hva jeg skulle tro. Jeg var glad, men samtidig så var det så uvirkelig og rart! Jeg ringte Svanberg på telefonen for å fortelle nyhetene fordi Svanberg var ikke hjemme på den tiden og fikk til svar  "Hæ, tuller du!?" med en gråtkvalmt stemme. Da jeg sa jeg var seriøst ble han kjempe glad og nærmest på gråten av glede. Var dette virkelig sant liksom? VI SKULLE BLI FORELDRE! :D

    På legekontoret ble det tatt ultralyd og iflg syklusen var vi i uke 9. Jeg var helt sjokkert over hvor langt på vei vi hadde kommet uten å ha visst det en gang. Vi var ganske så kjappe med å fortelle de fantastiske nyhetene til familiene våre. Pappa fortalte at han hadde hatt en mistanke og at det var den beste nyheten han hadde hørt på lenge! Mamma trodde vi tullet, og Svanbergs foreldre var selvfølgelig veldig glad på våres vegne. 

    Jeg gledet meg veldig til å bli mamma. Jeg hadde vært klar for å bli det lenge, men jeg ønsket ikke å bli det før jeg var gift og viste at det var med en partner jeg kom til å dele resten av livet sammen med. Ønsket trygge rammer for barna våres, og det fantes ikke tryggere rammer enn ekteskapet.  

    Igjennom graviditeten var jeg helt avholds mot kaffe. Bare tanken på kaffe gjorde meg kvalm. Jeg drakk dødsmye vann og sa nei til alt som hadde med snop og chips å gjøre. Tror aldri jeg har vært så sunn som når jeg gikk gravid! For nå var det ikke bare meg selv å  tenkte på, men jeg måtte også tenke på den lille sitt beste. Ønsket ikke å legge på meg unødvendig mange kilo-er og svangerskapsdiabetes ble min største frykt x) 

    Det kjekkeste med svangerskapet var når vi hadde time på ultralyd i uke 19, men det viste seg å bare være i uke 17 iflg størrelsen på barnets hode og lårbeinet. Vi fikk en ny termin dato av jordmoren på sykehuset. 17 Januar 2018. Vi gledet oss veldig til å høre hva kjønnet kom til å bli, og selvfølgelig få se den herlige skapningen som svømte inni meg. Vi var så sikre på at det skulle bli en jente! Vi hadde skaffet oss bilsete med rosa trekk og mamma hadde kjøpt rosa babyklær fra Praha. Men gleden var like stor når vi fikk høre at det var en liten prins som var inne i magen istedenfor <3 



    Svanberg ønsket å oppkalle sønnen vår etter han, siden han er den 4 i rekken som heter Svanberg i familien hans. Oldefaren, bestefaren, faren hans og han heter det, og for dere som ikke vet det så er det et ganske så vanlig fornavn på Island der mannen min er fra.  Hær i Norge er det vanlig som etternavn, men ikke fornavn - og for å være ærlig så synes jeg det var et ganske så merkelig navn. Jeg hadde aldri hørt det navnet før jeg traff mannen i mitt liv. 

    Helt i begynnelsen av forholdet vårt kan jeg huske at han fortalte at han ønsket å oppkalle sønnen vi kom til å få i framtiden for Svanberg for å la tradisjonen gå videre. Jeg husker jeg nektet å la et barn hete det! Han kunne jo bli mobbet på skolen! Men etter hvert som tiden gikk og forholdet ble mer og mer seriøst har jeg gått mange runder med meg selv og vurdert det opp igjennom tidene. Jeg visste hvor viktig det var for han, så vi ble til slutt enig om at sønnen vår skulle hete Svanberg Leo <3 Vår lille diamant. <3 

    Dessverre så vet dere allerede utfallet på denne "fortellingen".  Det ble overhodet ikke slik vi hadde håpet og trodd at det kom til å bli. Men jeg er SÅ glad for at jeg fikk oppleve å ha Svanberg Leo i magen, SÅ glad for å få oppleve litt liv inni meg, SÅ glad for å få oppleve fødselen og for å få holdt han i armene mine før han dro sin vei <3 Takknemlig for den dyrebare lille tiden vi fikk sammen på jorden! Og selv om jeg ikke akkurat føler meg som en mamma, så har jeg allerede blitt det til verdens fineste gutt <3

     

  • Publisert: 18.09.2017, 22:17
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 3 kommentarer
  • Back to work

  • Publisert: 16.09.2017, 19:08
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • I dag var jeg innom jobben på besøk for å se hvordan jeg taklet å være der. Jeg tenkte det var lurt å bare prøve å gå for å se hvordan det gikk.  Om det så bare hadde vært at jeg kom til hovedinngangen på sykehuset så hadde det vært en begynnelse i hvert fall. Jeg tok med mamma som moralsk støtte og kjente jeg ble nervøs bare jeg såg sykehuset. Hjertet banket extra fort når vi stod utenfor døren til jobben. Men det gikk delvis greit. Jeg knakk sammen når jeg såg en nyfødt, men å se kollegaene mine igjen var bare hyggelig. Så planen nå er å gå på dagvakt på tirsdag og hvis jeg begynner å gråte, så får jeg bare gråte. Det blir ikke bedre av å vente tror jeg, for jeg må jo uansett gjennom det. Første gang jeg gikk i kirken etter hendelsen - så var det også tøft, men det ble lettere etter hver gang jeg dro. Så det tror jeg er nøkkelen hær også. Nå har jeg ihvertfall vært innom så da håper jeg det blir lettere på tirsdag. Krysser fingrene for det. :)

     

  • Publisert: 16.09.2017, 19:08
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 2 kommentarer
  • Aldri reis uten forsikring!

  • Publisert: 15.09.2017, 11:06
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  •  

    I dag fikk vi igjen erstatnings penger fra forsikringsselskapet, og jeg må bare si at jeg er vanvittig takknemlig for forsikring! Vi meldte oss inn i europeiske kun for denne USA turen. Vi visste at å gå uten forsikring i USA er som å skyte seg selv i leggen, pga det er jo svindyrt hvis det plutselig skulle skje noe! Og det skjedde jo noe med oss! Pluss jeg har sett noen få dokumentar programmer på tv og amerikanerne sliter jo til å med  - med å betale sykehus regningene og de bor i det landet! Så takk Gud for forsikring, og takk Gud for at vi bor i Norge - sier jeg bare! Hørt om norske folk som sitter med gjeld for livet pga de ikke gadd å skaffe seg forsikring. Jeg var også en av dem som ikke gadd å kjøpte reiseforsikring når vi skulle til syden turer osv, men tenkte at siden jeg var gravid og det var til USA vi skulle så var det bare et must å ha det.  

    Vi betalte 2000kr for en helårsforsikring for både meg og Svanberg i 1 år og til nå har forsikringsselskapet betalt 10 000 for kun hjemreise flybillettene, enda flere tusener i sykehus regninger og i tillegg så fikk vi erstatnings pengene igjen idag som er pga vi reiste hjem tidligere enn planlagt. De har ihvertfall ikke tjent på å ha oss som medlemmer.

    Det akutte medisinske teamet i Danmark har vært helt fantastiske. Vi ble skikkelig ivaretatt og hun som hadde ansvar for denne saken virket som hun virkelig brydde seg. Man kunne høre det i stemmen hennes i telefonen. Hun prøvde virkelig alt for å hjelpe oss. Hun prøvde også alt for å få kroppen til Leo hjem fra USA sånn vi kunne begravet han i Norge, men dessverre så lot ikke det seg gjøre : / Men hun stod i hvert fall vanvittig på for oss! Så veldig takknemlig for henne, og for at vi har så gode forsikrings ordninger! Sykepleieren jeg hadde på fødeavdelingen i Orlando var helt sjokkert over hvor mye forsikringsselskapet gjorde for oss - for det var ikke i nærheten av det de gjorde i USA. Så aldri reis uten forsikring folkens! 

  • Publisert: 15.09.2017, 11:06
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 2 kommentarer
  • Sykemeldt

  • Publisert: 12.09.2017, 20:32
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • Det er godt det finnes sykemeldings ordninger, sier jeg bare. For jeg er overhodet ikke klar for å gå tilbake til jobb. I hvert fall ikke når jeg jobber med nyfødte og skal misunne et hvert lykkelig par som har fått drømmen sin oppfylt. Jeg klarer bare ikke å se for meg veien videre. Hvordan livet skal fortsette.. Skal vi liksom bare gå inn i det vante hverdagslivet igjen, som om ingenting har skjedd?

    Jeg unngår å snakke med folk om situasjonen, unngår å være sosial. Det var litt av grunnen for at jeg delte det på bloggen - så slapp jeg å gjenfortelle situasjonen til enhver sjel som ikke hadde fått det med seg. Som ikke hadde fått med seg at jeg ikke var gravid lengre. Ønsket å unngå alle spørsmål som hadde med det å gjøre, pga bare det blir nevnt er det en utfordring å ikke knekke sammen. 

    Kjenner jeg gruer meg til den dagen jeg skal på jobb igjen.. Til den dagen kollegaene mine vil spør meg  hvordan det går, uten å helt tenke igjenom spørsmålet pga de vil jo kun det beste. De bryr seg jo bare og har oss med i tankene sine. Men for meg blir det et veldig vanskelig spørsmål å svare på.. For jeg kan jo ikke akkurat si det går bra heller kun for å unngå emnet. Hva svarer dere i slike situasjoner? Har noen opplevd noe lignende? 

    Grunnen til jeg spør er fordi det er vanligere enn man skulle trodd. Folk har fortalt at de vet hvordan vi har det. At de vet hva vi går igjennom, fordi det samme hadde skjedd med dem. De hadde mistet sitt barn gjennom abort, krybbedød eller dødfødsel. Det er forferdelige saker, som ikke blir så mye snakket om.

    Er det noe jeg har lært by now, så er det -  ikke snakk med personer som ikke vet hva de snakker om. Det er helt tragisk og få kommentarer som "jaja, dere kan jo få barn igjen" eller "du kommer over det med tiden" .. Jeg fikk til og med et spørsmål om noen hadde hacket instagram kontoen min etter jeg hadde lagt ut bilde av sønnen vår. Fikk ingen "Kondolerer - tenker på deg.."  Men heller et "har noen hacket deg - for jeg bryr meg om at din identitet skal bli beskyttet" Javell ja! Jo takk takk. Jeg ble helt sjokkert over at noen i det hele tatt kom på å spør om det.. Fantes det virkelig så hjertesløse mennesker at de vil kødde med slikt? 

    De som vet hva de snakker om - on the other hand er til stor hjelp. Har f.eks lært at sorgen vil aldri gå helt bort. Det vil komme dager der livet er tøft og vanskelig og at savnet er stort, men at man med tiden vil lære å godta realiteten og lære å leve uten dem. Noen dager vil være lettere enn andre, men sånn er jo livet generelt enten man liker det eller ikke. 

     

     

  • Publisert: 12.09.2017, 20:32
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 6 kommentarer
  • Don't wake me

  • Publisert: 11.09.2017, 08:01
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • De 2 siste døgnene har jeg drømt om nyføde babyer. Første døgnet drømte jeg at Svanberg Leo var i normal baby størrelse. Eller normal normal. Han var en SGA baby (Small for gestational age) men han veide ikke 246g som han gjorde i virkeligheten i drømmen min. I drømmen hadde han nydelige blå-grå øyne og et sjarmerende smil som lyste opp dagen min. For du skjønner i drømmen så hadde nemlig legene ikke gjort en feil. Han var ikke død, han sov bare - og i drømmen husker jeg at jeg var konstant urolig pga det var noen skumle typer som prøvde å stjele han i fra meg. Svanberg Leo var en unik og spesiell baby som gjorde at disse skumle menneskene ville ha han for seg selv, men i drømmen gjemte jeg meg på de mest underligste plasser i et håp om at de ikke måtte finne oss. Til syvende og sist klarte de det ikke, men de var på nippen til å gjøre det mange ganger. Våknet med bankende hjerte og skuffelsen over at Leo ikke låg i armene mine som han gjorde i drømmen min. Etter den drømmen kom jeg på en sang som heter "Don't wake me" av Skillet.

     

    Det andre døgnet drømte jeg at det hadde gått 3 måneder siden vi mistet Leo til mamma plutselig en dag kom ned i leiligheten og spurte om jeg kunne passe på en nyfødt jente. Foreldre hennes skulle ordne noe greier, og Mamma var litt opptatt selv så hun lurte på om jeg kunne være så snill. Jeg sa selvfølgelig ja og koste meg med å holde henne og se på henne mens hun sov så fredelig. Etter mange timer tok jeg kontakt med mamma igjen og lurte på hvor lenge foreldrene hennes skulle være borte. Mamma kom til " nummeret er ikke i bruk"  da hun prøvde å ringe og vi forstod ingenting. Vi ble enig om at mamma skulle prøve å finne ut av hva som skjedde, mens jeg skulle fortsette å sitte barnevakt. Jeg satt barnevakt i en uke før foreldrene hennes plutselig en dag kom tilbake, men jeg kunne ikke forstå et eneste ord de sa. De snakket et språk jeg ikke forstod og viftet med armer og prøvde å forklare. Jeg stod å så på dem som et spørsmålstegn. De forstod ikke engelsk og jeg forstod ikke deres språk heller. Plutselig etter en times tid med awkwardness bare reiste de seg fra sofaen å gikk.. De bare gikk uten å ta med seg jenta si.. uten å ta med seg sitt eget barn. Jeg var helt lost og fortvilet. Hvorfor tok de henne ikke med seg? Jeg syntes så synd på henne. At hennes egne foreldre bare forlot henne på den måten. Det var for ugripelig å forstå. Spesielt etter hendelsen vi gikk igjennom. Vi hadde lengta sånn etter et barn og elske - men knuste etter vår sønnen gikk bort. Mens hær bare gav de henne bort og forlot henne. Jeg forstod ikke hvorfor. Kontrasten var så stor. Men I drømmen adopterte vi jenta og oppdro henne som om hun var vår egen. 

    Ganske merkelige drømmer spør du meg. Jeg vet ikke hvorfor jeg drømmer slik jeg gjør heller - om det er en måte å bearbeide tapet på eller ikke får forbli uvist. 

  • Publisert: 11.09.2017, 08:01
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 0 kommentarer
  • Thy will be done

  • Publisert: 06.09.2017, 01:17
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • Det er ikke noe lett å gå igjennom en sorgprosess i livet. Men nå har jeg i hvert fall kommet til det punktet der jeg bare må akseptere at det ikke er noe jeg kan gjøre med saken. Jeg må bare akseptere at han er borte fra denne verden, og leve i håpet om å få se han igjen en dag. Heldigvis så er det godt jeg har troen min oppi alt det hær, ellers hadde jeg ikke vist hva jeg skulle ha gjort.

    Jeg har alltid vært en tros jente som har trodd på at det finnes en Gud der oppe som kjenner meg og som gjør mirakler. Trodd på at ingenting er umulig for Han, og at det ikke er grunn til bekymring fordi Han passer på meg og vil kun det beste for meg. Jeg må innrømme jeg har gått mange runder med meg selv i det siste om akkurat dette. Troen har virkelig blitt satt på prøve etter denne hendelsen. 

    For kun noen få dager siden var jeg sint og sur på Gud og skreik til Han i puten min "HVORFOR!? HVORFOR? HVORFOR?"  Det som hadde skjedd var så urettferdig, og jeg følte meg så skuffet og såret av Han! Hans Ord, bibelen - stemte ikke overens med hva jeg følte. Jeremia 29:11 sier f.eks dette "For jeg vet de tanker jeg har om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp."

    Yeah right.. Det kan i hvert fall ikke være sant, tenkte jeg. Men mens jeg bad til Gud og gren så fikk jeg tilslutt en tanke. En tanke som jeg ikke tror kom fra eget hode. Tanken eller ideen sa søk på "your will be done" og se hva som kommer opp. Det kom opp en youtube sang som beskrev situasjonen jeg var i akkurat nå så detaljert som om jeg skulle skrevet den selv. Men det var samtidig en sannhet der som var tøff for meg å høre..

     

    Jeg vil nok aldri kunne forstå hvorfor mitt knuste hjerte er en del av din plan. Men det er Du som er Gud, ikke jeg. Jeg må bare stole på at Du er Han som ser sammenhengen i denne verden. Det er over en million usvarte spørsmål som jeg aldri vil få svaret på, pga jeg ser bare min egen situasjon. Jeg ser smerten, jeg ser sorgen, men Du Gud - Du ser hele bildet... Det er Du som vet hvor mange hårstrå jeg har på hodet og vet hva jeg tenker til enhver tid. Jeg må ikke skrike for at Du skal høre meg, jeg trenger bare å hviske.. Du vet min fremtiden, og Du vet meningen med det jeg og Svanberg går igjennom akkurat nå. Jeg vil aldri kunne forstå det... Men jeg velger å stole på at Du har kontroll og at Du vet hva Du gjør! For hvis Du er For meg, hvem kan da være imot meg? 

     


     


     

  • Publisert: 06.09.2017, 01:17
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 0 kommentarer
  • Svanberg Leo

  • Publisert: 05.09.2017, 00:13
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • Vår fineste skatt <3

     

    Du ble ikke lenge i denne verden, men du vil likevel være hardt savnet og elsket!
    Selv om mamma og pappa vet nå at de kan få barn,
    så vil du aldri noensinne bli erstatta på noen som helst måte!


    Du er unik <3 Du vil for alltid være i våre hjerter og tanker <3
    Gleder meg til den dagen vi får se deg igjen og treffe deg i himmelen! 
    Savner deg ubeskrivelig mye at det gjør vondt! 
    Men jeg vet at du har det bra der oppe sammen med Jesus. 

    Klem fra mamma og pappa. Vi elsker deg!

     

  • Publisert: 05.09.2017, 00:13
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 0 kommentarer
  • Fra glede til sorg

  • Publisert: 04.09.2017, 20:30
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • Bryllupsreisen tok en brå vending da jeg fikk magesmerter 1 uke etter vi kom ned til Usa. 21 August unner jeg ingen. Jeg hadde fått smerter i magen natten før, noe som jeg trodde var normalt da jeg leste på nettet at magesmertene kunne være kynnere. Kynnere er sammentrekninger i livmoren og er livmorens måte å trene seg opp til fødselen på. Det skulle tydeligvis være svært vanskelig å skille kynnere fra rier, i følge norsk helseinformatikk. Men jeg trodde ikke det var rier, så jeg tok en paracet og sovnet. 

    Dagen etterpå hadde jeg de samme smertene, men jeg gikk likevell ned til bassenget og solte meg. Hver gang jeg reiste meg fra solsengen fikk jeg dem. Tilslutt gikk vi opp til hotellrommet igjen. 

    Kan ver det blir litt drøye detaljer, men jeg begynte plutselig å kjenne trykketrang så jeg trodde jeg måtte gjør nr 2. Jeg ble livredd når jeg kjente fostersekken i åpningen... 

    Jeg fikk Svanberg til å kontakte hjelp, mens jeg låg i sengen å gren av reddsel for hva som kom til å skje next. Ting ble ikke mindre bekymringhetsverdige når det plutselig begynte å renne blod ned på madrassen... Det var ikke akkurat lite..

    Alt skjedde vanvittig fort!  Ble fraktet med ambulanse til nærmeste sykehus etter at 4 brannmenn og 4 ambulanse menn hadde stått over meg i ring rundt sengen å spurt hva som hadde skjedd. På sykehuset ble det tatt blodprøver, ultralyd og vaginal undersøkelse før de informerte oss om at det var livmorhalssvikt og at de ønsket å videreoverføre meg til et sykehus kun for kvinner og babyer. De snakket om at det muligens var en sjanse for å legge inn noe som heter en cerclage, men at de på sykehuset hadde mer kunnskap og kompetanse enn det de hadde. For de som ikke vet hva en cerclage er så brukes det i et forsøk på å forhindre for tidlig fødsel. Det er et bånd som sys rundt livmorhalsen for å hindre at den åpner seg. 

    Fikk et lite håp om at det kom til å gå bra. Men der tok jeg feil..

    Legene som undersøkne meg sa at åpningen allerede var åpen og at det var for sent å legge inn cerclagen. Blikkene demmes sa mer enn ord.. Det var ingenting de kunne gjøre.. Jeg nektet å godta sannheten! Den var for grusom til å være sann!.. Jeg spurte om det var mulighet for om de kunne ha meg der sengeliggende til barnet var i uke 24 - da kunne de i hvert fall prøve å redde han.. Men de ristet på hodet å sa at kynnerne som jeg trodde jeg hadde natten før viste seg å være prematur rier.. Jeg var allerede i fødsel.. Fødselen hadde starta for 24t siden,  og det var ikke lenge igjen.. 

    Det føltes ut som det kun hadde gått en halvtime etter de fortalte de dårlige nyhetene til vannet gikk. Og en halvtime etter vannet gikk kom Svanberg Leo til verden kl 20.33. Han var ikke akkurat stor.. Veide kun 246g.. Litt mer enn en melkesjokolade :/

    Hjerte hans banket og banket, og det var så urettferdig og smertefullt å tenke på at han var for ung til at helsepersonellet i det hele tatt gadd å prøve å redde han! Grensen var uke 24.. Jeg viste at grensen hjemme i Norge var i uke 23, ikke at det betydde noe da vi var i uke 19 og lungene uansett var umodne - han hadde aldri klart å pustet på egenhånd. Det var ingenting de kunne gjøre.. Hjertet sluttet og slå 1 til 2 timer etterpå.. Jeg ble overasket over at det ikke tok mindre tid. 

    Svanberg knakk sammen i gråt, og jeg skulle ønske jeg kunne klemme han og fortelle han at alt kom til å gå bra.. Men det kunne jeg ikke.. Det kom ikke til å gå bra. 

    Vi fikk de 2 timene til å si adjø.. Vi fikk aldri se øynene hans. Vi fikk aldri sett han ta sitt første skritt eller hørt hans første ord. Vi fikk aldri følgt han til skolen eller lært han hvordan man sykkler. Fikk aldri sett hvordan han vokste opp eller lært han noen form for oppdragelse.. hvordan latteren hans var eller hva han kom til å bli når han ble stor.. Det får vi aldri vite..

    Dagene etter ønsket vi bare å reise hjem til Norge igjen. Hva var vitsen med å feire at vi var lykkelig gift etter denne hendelsen? Vi var ikke lykkelige en plass. Vi var sønderknuste, og ønsket bare å komme oss bort fra dette landet fortest mulig. Vi isolerte oss på hotell rommet til forsikringsselskapet hadde ordnet med flybiletter hjem igjen. Vi ønsket ikke å være sosiale. Vi sa så vidt noe til hverandre.. Vi følte oss så tomme.. Gikk det virkelig ann å oppleve noe så forferdelig som dette..? Det var for uvirkelig til å være sant.. 

     

     

  • Publisert: 04.09.2017, 20:30
  • Kategori: 4 Engelen vår <3
  • 8 kommentarer