hits

Michelle Hjelm

Innlegget jeg ikke vil publisere

  • Publisert: 14.02.2018, 04:51
  • Kategori: 2 Diverse
  • Warning! Warning! Å være ærlig er ikke alltid den mest effektive metoden for å skaffe seg flest mulig venner. Men det vil alltid skaffe deg de RIKTIGE vennene.

    I det siste har jeg fått mange ekle og stygge kommentarer fordi jeg var "uhøfflig" mot moren til bonusbarnet i kommentarfeltet. Jeg får hat og masse dritt jeg såvidt klarer å takle I TILLEGG til det tøffe jeg i utgangspunktet går igjennom. Og hva sitter jeg igjen med? Jeg sitter igjen med sinne! Jeg MÅ få lov til å sette meg selv framfor noe annet! Jeg MÅ få lov til å komme meg over min tapte sønn, uten at jeg skal få dritt stenging og "synes du det er rettferdig" spørsmålet!

    Kommentar

    Fra: Anonym

    Blogg:

    E-post:

    Innlegg: Spørsmålsrunde

    Postet: 01:17

    IP: 79.160.146.19

    Synes du det er rettferdig overfor Svanberg og Isa at han må reise til Karmøy for å få samvær med henne, når du kunne ha flyttet ut for helgen når Isa var der?

    Ingenting i denne verden er rettferdig! Det er ikke rettferdig at sønnen vår døde, det er ikke rettferdig at jeg må leve uten han! Det er ikke rettferdig at bonusbarnet ikke får se oss like mye som før, det er ikke rettferdig at jeg får sååå mye hat! Hva er jeg for noe? Er jeg et monster i noen sine øyne? Er jeg et uhyre som må straffes? Hvorfor fortjener jeg dette? 

    Kommentar

    Fra: Thea

    Blogg:

    E-post: Thea_oline87@gmail.com

    Innlegg: Spørsmålsrunde

    Postet: 12.02.2018 14:21

    IP: 79.161.235.42

    Hvordan skal dere klare å ta dere av deres eget fremtidige barn, viss dere ikke klarer å håndtere bonusbarnet?

    Hvordan skal dere i det hele håndtere ett eget barn om psyken din er slik den er? ( et barn reparer ikke psykens tilstand)

    Annser du oppførselen din i kommentarfeltet som rettferdig å greit?

    Synes du det er OK å være uhøffelig mot andre pga sorgen du går igjennom?

     

    ... jeg har ikke ord. Den gamle meg ville himlet meg øynene og sakt til meg selv at folk er bare sånn. Folk vil deg vondt. Og stilt meg selv spørsmålet "Når begynte du å bry deg om hva andre mente om deg?" Jeg har aldri brydd meg om andres meninger om MITT liv. Eller andres meninger om meg som person. Hadde noen et problem med meg. Javel, da er det ditt problem og ikke mitt. Var det noen som slengte dritt. Javel bare fortsett. Ordene gikk ikke innpå meg litt en gang! Jeg viste hvem jeg var og mine valg enten om de var gode eller dårlige - så var de i hvert fall MINE beslutninger å ta og ikke andres. Jeg var veldig flink på å heve meg over og såg ikke poenget med å bruke energi og tid på folk som ikke ville meg godt uansett. Jeg overbeviste meg selv om at de var sjalu på meg eller hadde så dårlig selvbilde at de måtte rakke ned på andre for å oppheve seg selv. Og en slik "glede" skulle de i hvert fall ikke få av meg! 

    For å få en ting klart - Jeg har aldri likt moren til bonusbarnet mitt. Det er masse uenigheter mellom oss, og slik vil det mest sannsynlig alltid være. Slik som situasjonen er nå så har jeg valgt å stenge henne ute fra livet mitt og ignorere henne til jeg kan klare å håndtere kritikk og fordømmelsen fra det kvinnemennesket der igjen. Tapet på min sønn og mine sorgreaksjoner går først på prioriteringslisten min. Ikke bonusbarnet. Hvis folk mener jeg burde prioritere annerledes så skal dere få lov til å mene det. Men dette er mitt liv og mine valg! Det er kun jeg som lever mitt eget liv.

    Jeg sier farvel til dere som ikke har noe dere skulle sagt. Jeg sier farvel til dere som har klart å knekket meg og fått meg til å gråte mange søvnløse netter. Hadde det ikke vert for dere så hadde jeg ikke innsett at det kun er meg selv som bestemmer om jeg skal la meg knekke eller ikke. Er kun meg selv som sitter med den makten. 

  • Publisert: 14.02.2018, 04:51
  • Kategori: 2 Diverse
  • 0 kommentarer

  • Kommentarer er skrudd av for dette innlegget