hits

Michelle Hjelm

Svar p sprsmlsrunden

  • Publisert: 12.02.2018, 18:10
  • Kategori: 2 Diverse
  • Hvordan er forholdet mellom deg og moren til stebarnet ditt? Ha du mdt henne?
    Jeg har mdt henne svidt 2 ganger. Forholdet vrt er vanskelig forklare. Vi har ikke snn sett noe forhold. For yeblikket er hun "for mye" for meg takle, da jeg har nok med takle sorgen jeg gr igjennom. Svanberg tar seg av samtalene med henne, mens jeg nsker ingenting med det gjre for yeblikket. 

    Er det noe du skulle nske var annerledes?
    I forhold til hva? Jeg skulle jo nske at Svanberg Leo levde, at jeg hadde strre stillingsprosent p sykehuset, at vi snart ble gravide igjen og at vi snart fr en stabil konomi. 

    Hvor mange tatoveringer har du? Er det vondt?
    Har 2. En krone bak i nakken med sitatet - "Always wear your invisible crown" og den nye jeg tok for ikke s lenge siden, med fotavtrykket til Svanberg Leo. ta tatovering gjr ikke spesielt vondt. Det svir, men det er utholdelig. :) 

    Hvordan skal dere klare ta dere av deres eget fremtidige barn,
    viss dere ikke klarer hndtere bonusbarnet?

    Svanberg hndterer barnet sitt. :) Jeg on the other hand fr vente til jeg er klar.
    Det fr ta den tiden det tar. 

    Hvordan skal dere i det hele hndtere et eget barn om psyken din er slik den er?
    ( et barn reparer ikke psykens tilstand)

    Jeg er ikke psykisk syk. Det er 5 sorgstadier jeg m igjennom. Det frste er benektelse - "Dette kan ikke skje med meg.  Det andre er sinne - "Hvorfor skjer dette? Hvem har skylden? Det tredje er Forhandling - "F dette til forsvinne, s lover jeg at jeg skal"  Den nye virkeligheten begynner g opp for en, og med den kommer tristhet og sorg. Den fjerde er Depresjon  - "Jeg er for trist til gjre noe som helst."  Dette er det mest intensive sorgstadiet der man veksler mellom tristhet, apati, raseri, angst, depresjon, og selvbebreidelse.

    Jeg befinner meg mest sansynlig p dette stadiet og vekslet litt opp p benektelse nr jeg ikke klarer takle det. Kan dere se for dere at deres barn plutselig dr? Hvordan hadde dere reagert? Og f et nytt barn vil ikke reparere det som har skjedd med vrt forrige. Svanberg Leo dde et par timer etter fdsel, og vi hadde som mange andre foreldre hp og drmmer for fremtiden foran oss.  Hadde vi hatt et barn som dde i krybbedd f.eks 6 mneder etterp hadde jeg ikke taklet prvd blitt gravid s kjapt etterp. Men siden vi gikk tomhendte hjem fra sykehuset uten s mange minner utenom bilder av han, s fler vi oss klar for f prve p ny. Er jo opp til hver en hva man er klar for. Blir jeg gravid om 1-3 mneder s blir vi selvflgelig veldig glad, og jeg tror personlig at det vil bli et slags plaster p hjertet, men han/hun vil aldri noensinne ta Leo's plass. 

    Det siste stadiet er Aksept - "Jeg har forsonet meg med det som har skjedd og aksepterer det." Men der er jeg ikke fr om noen r. 

    Annser du oppfrselen din i kommentarfeltet som rettferdig greit?
    Jeg annser den som sann. Jeg kjenner veldig p ensom flelsen der jeg tror at folk ser p meg som unormal og at jeg er psykisk syk og har masse problemer osv, mens egentlig s er jeg helt normal og reagerer slik som hvilken som helst som har gtt igjennom det samme som meg ville gjort. Er det noe jeg angrer p s er det at jeg var s pen som jeg var nr jeg skrev det "vet ikke hva jeg skal gjre" innlegget for da tillatet jeg meg selv vre srbar og det slo bare tilbake p meg selv. Andres meninger trengte jeg ikke hre, pga de aner ikke hva jeg gr igjennom og de vil heller aldri kunne forst det. S ja, fikk bare en knekk nr jeg var s rlig og det har jeg lrt til neste gang. Fler jeg meg s nede neste gang fr jeg skrive det til meg selv uten dele det med resten av verden.

    Synes du det er OK vre uhffelig mot andre pga sorgen du gr igjennom?
    Synes ikke det er OK vre uhfflig, men jeg er i personlighet veldig direkte og det kan for mange vre fornrmende.

  • Publisert: 12.02.2018, 18:10
  • Kategori: 2 Diverse
  • 4 kommentarer
  • 4 kommentarer

    Isabell

    13.02.2018 kl.23:12

    Jeg ramlet over bloggen din litt tilfeldig (syke fbi skills p facebook etter en post✌🏼).

    Og jeg m bare f si det som det er;

    Du er r, du er sterk!

    Du har gtt igjennom noe jeg ikke unner noen i hele verden, og du str oppreist! Litt knekt, men du str! Selv hadde jeg ikke ndd deg til knrne engang, og jeg respekterer jeg s grenselst p tross av ikke kjenne deg i det heletatt. Selvflgelig har du ting du sliter med, det skulle igrunnen (desverre) bare mangle.

    Jeg kan ikke si at ting vil bli enklere, at tiden leger alle sr (som sagt, jeg hadde bukka under for lengst) for det vet jeg faktisk ikke, men for ei tff type du er!

    Du har all rett og god grunn til sette DEG frst en stund, og creds for at du sier ting som det er.

    Jeg hper at andre som har opplevd det samme som deg finner denne bloggen, og ser at de ikke er alene.

    nsker deg lykke til videre p veien. ❤

    Michelle Hjelm

    14.02.2018 kl.02:13

    Isabell: Tusen Takk! Det betyr veldig mye at du tok deg tid t legge igjen en kommentar! Jeg har ikke ord p hvor mye eg trengte hre disse ordene fra deg, s igjen takk!
    Hei, ville bare skrive en kommentar til deg, til det verste innlegget <3 Frst vil jeg bare si klem <3 Jeg skjnner veldig godt mye av det du kjenner p n. Folk kan f seg til si mange dumme, ugjennomtenkte ting (n var det ganske dryt det du fikk og tydeligvis teite haters som har skrevet). Har ftt endel teit etter vi mista for snart ett r siden. I starten ble jeg ganske lei meg og frustrert, flte for forsvare meg og (prve) opplyse folk hvordan det er og fles ha mistet et barn. Men jeg har kommet til det punktet at det nytter ikke, folk forstr ingenting som helst med mindre de har mista selv og kjent det p sin egen kropp (selv om mange ogs er greie og prver forst <3). . Kan fortelle i detaljer, men de forstr ingenting. Ganske vanskelig tenke p at her skal man leve i dyp sorg resten av livet, uten at noen forstr. At folk tror det er som miste en besteforelder, at det gr over (har ftt hre mye av det n, siden det er snart gtt ett r og vi er gravid med nr 2). N tror folk at vi er ferdigsrga og vi m se til komme oss videre! Jeg har begynt gi mer faen, for blir jeg lei meg og frustrert over at de ikke forstr, gr det bare utover meg til syvende og sist. Har vrt vanskelig komme dit.. Jeg skal srge og ta tiden jeg trenger, s fr uvitende mennesker si og tenke hva de vil.. Selv om det kjennes srt ut.

    Ogs srger jo ogs engleforeldre forskjellig, man er jo forskjellig som individer. Det som er rett for meg trenger ikke vre rett for deg og omvendt, det som er vanskelig for meg trenger ikke vre vanskelig for deg og omvendt igjen. Har ikke s mange ord si til deg, men vil bare gjerne komme med noe, vet hvor vondt de kommentarene m ha fltes.. Hadde jeg vrt deg, hadde jeg stengt kommentarfeltet.. For beskytte deg selv, ogs kan mennesker se til skrive med fullt navn p feks facebook! Men det kjenner du p selv. Slik dritt skal man ikke vre ndt til tenke p engang.

    OG jeg anbefaler deg snakke med Trine Giving Karlsen i Landsforeningen uventet barnedd hvis du fler for det. Jeg har ikke hatt nytte av psykolog som leter etter diagnoser p skjemaet sitt hele tiden (det er jo ikke noe "feil" med meg, jeg lever jo "bare" i sorg som er jvla tung hndtere, i alle fall det frste ret-to rene!). Men to ting som har hjulpet meg, er Trine i LUB og tankefeltsterapaut. Sistnevnte er helt sykt, men det har fungert kjempebra p meg! Samt gjre ting som gjr meg glad. Ta godt vare p deg selv <3 Du er kjempesterk!

    Michelle Hjelm

    14.02.2018 kl.15:03

    Sunniva E. Pedersen: Du har helt rett.. jeg og fler jeg m forsvare meg selv og opplyse hvordan det er ha mistet han, men det gr ikke som du sier.. er bare meg selv jeg trykker mer ned.. og ingen forstr - Untatt deg s tusen takk!

    Jeg fr stenge kommentarfeltet for en periode i hvert fall! :) og kanskje snakke med de du anbefalte. Er en annen englemamm8a som heller ikke anbefalte psykolog, hu anbefalte jordmor. Men uansett s tror jeg at jeg bare dropper psykologen. Takk for at dere finnes, selv om jeg skulle nske at ingen mtte opplevde det vi gr igjennom. S er det godt og ikke fle seg helt alene. Ha en fin dag!

    Skriv en ny kommentar