The Lady Comp 6

Våknet av at Svanberg vekket meg klokken 14.20 i dag. Hadde han ikke gjort det, hadde jeg sovet lengre :P Det første jeg tenkte når jeg såg på klokken var at butikken i Sandnes stenger klokken 15 - Så den som fortet seg for å kle på seg og kjøre ned, var meg. Da jeg kom ned såg selgeren (Han som hadde laget compen) bare dumt på meg og fortalte at dette produktet var fra 19 pil og bue og altfor gammelt. F5 F5 kom opp på displayet som feilmelding på at den trengte nytt batteri, men selgeren hadde ikke lengre verktøy til å skifte det. Compen var ubrukelig så jeg følte meg ganske så lurt av finn selgeren. Har nå sendt en melding om refusjon, men har ikke fått noe tilbakemelding. Heldigvis syntes selgeren litt synd på meg - så fikk den nyeste modellen til halv pris, noe som er vanvittig bra da de koster flesk fra før av. :P

Uken som gikk #38

Ukens høydepunkt

Isa Mathea (bonusbarnet) kom på besøk i helgen og det er alltid et høydepunkt annen hver uke! :D
Et annet høydepunkt var at jeg starta på jobb igjen på tirsdagen, og har jobba nå 3 vakter til sammen. Er godt å komme tilbake <3 Før bryllupet var det 100% jobbing pga sommerturnus, og nå er det kun 50% fast - så det merkes :) Selvom det er veldig godt med litt fri også - spesielt etter alt som har skjedd i det siste. 

 

Ukens beste snapchat bilde

Ukens innkjøp

Det er to ukens innkjøp jeg gjerne vil dele! :D
#1 Ny ytterjakke fra H&M som er kjøpt på ungdoms avdelingen faktisk! Jeg la først merke til den på Amanda senteret i Haugesund, men kjøpte den ikke der da jeg skulle tenke litt på det. Kjøpte den på Kvadrat Sandnes senere samme dag og lette hysterisk etter den! Fant den ikke og var livredd for at de ikke skulle ha den! :( Men fant den til slutt ^_^ Mega fornøyd! Nå skal jeg i hvert fall ikke fryse i disse dager! 

#2 Det andre innkjøpet denne uken er "The Lady Comp" :D Jeg kjøpte den gjennom finn.no for 800kr. Koster nærmere 5000kr for en splitter ny, og det er jo helt sprøtt spør du meg! Produktet skal visst holde styr på syklusen min, og kan brukes til både prevensjon og ønsket graviditet. I mitt tilfelle er det ønsket graviditet. Ei kollega av meg anbefalte den, så da måtte jeg jo bare skaffe meg en slik! Som prevensjon skal den være 99,3 % sikker og i samme klasse som hormonell prevensjon - spiral og sterilisasjon. Produktet bruker temperaturmetoden for å finne eggløsningen og man tar termometeret i munnen hver morgen for å måle. Fysiologisk får kvinner en temperaturstigning dagen etter eggløsning og tempen er høy frem til menstruasjon, så produktet viser rødt lys som "stopp - bruk beskyttelse" og grønt lys som "ha samleie - eggløsning er forbi" x) Hahah!  Og ved ønsket graviditet gjør man det motsatte da selvfølgelig :) 

Ukens nedtur

Ukens nedtur var at jeg ikke forstod meg på Lady Compen og skulle ned til butikken PFC (Personlige Fruktbarhets Computere) der de selger dem for å få litt veiledning i hvordan den brukes, men da var det stengt. Det er visst stengt hver lørdag, men det viste ikke jeg - så da ble det en bomtur på oss. Jeg som har gledet meg til å teste det ut! Men har planer om å stikke innom butikken i morgen. 
 

Ukens irritasjonsmoment

På lørdag var Svanberg og Isa med på bomturen til Sandnes da butikken jeg ville innpå var stengt. Er mange biler i byen og den som ikke ville høre på oss var Isa. Virker som hun hadde fått litt lite søvn for hun var sykt grinete for småting. Alt var gale, bare vi sa nei - satt hun seg ned på bakken og grein. Skal ikke være lett å være liten! :) Når vi kom hjem fra byen og hadde kjøpt godteri ble det drama i leiligheten igjen fordi hun ikke fikk lov til å få godteri før senere. Så da var det inn på rommet sånn hun fikk sove en times tid. Hehe :) Sovna på et blunk, og var mye kjekkere å ha med å gjøre etterpå :) 
 

Ukens personer

Kristine & Lars! Fytti jeg har blitt så glad i de folkene! Ser de alt for sjelden, men møte de i går på søndagsmøtet. De er seg selv fullt ut og jeg trives veldig i deres selskap. Det gjør Svanberg også og det er veldig greit at det går ann å henge med dem sammen som par ^_^ Avtalte å få til en dobbeldate snart, så håper det ikke blir altfor lenge til! <3

Ukens tanke

Ukens tanke er at vi snart skal får oss valp. Mamma anbefaler oss å gå på valpekurs, så vurderer litt å melde oss på det. Svanberg mener det ikke er nødvendig, men jeg mener det hadde vært greit å fått med seg. Det skader jo aldri å lære nye ting :) Men vi får se hva vi gjør. :)

Når er tiden inne for et nytt barn?

Når er tiden innen for et nytt barn? Det er det store spørsmålet. Noen foreldre ønsker å bli gravide så fort som mulig etter et tap, mens andre ikke kan tenke seg et nytt svangerskap så kjapt etter hendelsen. Men på hvilket tidspunkt foreldrene er klare for et nytt svangerskap vil avhenge av f.eks årsaken til dødsfallet, gjentakelsesrisikoen, mors alder, om man har barn fra før av, og hvor stor belastningen føles. En ting er hvor fort kroppen rent fysisk er klar for å bære fram og føde et nytt barn, en annen ting er hvor raskt man kan tåle den mentale belastningen et nytt svangerskap kan medføre. Noen holder seg selv ansvarlig for dødsfallet og kan føle på et nederlag. Det kan være krevende og kombinere sorg etter tapet av et barn med glede og forventning om et nytt barn. Det er opp til en hver familie å bedømme og bestemme, når tiden føles rett for dem. 

Jeg er en av dem som ønsker å bli gravid så fort som mulig. Ikke fordi jeg ønsker å glemme eller erstatte Svanberg Leo, men fordi ønsket om å starte en familie er så stor. Og de sier at regnbue barnet som kommer etter lærer oss at solen skinner sterkest etter regn-stormen. 
 


 

Himmelen trengte deg mer <'3


 

Hvordan er det å være englemamma?

Skrev nettopp et innlegg om hvordan det er å være bonusmamma, så nå tenkte jeg at jeg skulle skrive et innlegg om hvordan det er å være englemamma også. 

Å være englemamma er ikke en gøy tittel å ha og jeg unner ingen det heller. Det er trist å måtte oppleve å miste et barn som du har lengtet sånn etter å få dele livet sammen med! Som du har drømt og fantasert om. Det er et barn som er høyt elsket og veldig veldig ønsket og tanken på å leve uten det barnet er sårt. Det blir som en lengsel etter noe du aldri kan få, eller som et tomrom som aldri vil bli fullt.. 

Jeg skulle ønske jeg ikke hadde denne tittelen i det hele tatt. Jeg skulle ønske jeg kunne tatt vekk "engel" og bare blitt "mamma". Skulle ønsket jeg hadde fått oppleve at vår sønn vokse opp som mange andre sønner får sammen med demmes mor. Å være en englemamma er urettferdig, det er vanskelig og det er tøft. Jeg har opplevd mange utfordringer i livet, men å bli englemamma toppet alt. Å være i sjokk og benektelse over situasjonen var en ny opplevelse jeg måtte igjennom. Nå har jeg kommet til bearbeidingsfasen og prøver å "akseptere" det som skjedde - men savnet er likevell stort. Savnet vil aldri gå bort <'3

Å være en englemamma er som å miste det kjæreste man eide, brått og uventet uten noen form for varsel. Å være en englemamma er som om sorgen har tatt et bit av deg og spist deg opp - for man blir aldri noensinne den samme. Å være en englemamma ønsker jeg ikke å være.. 

Før du ble omfanget så var du ønsket.
Og før du ble født så var du elsket! <3

Jeremia 1:5
"Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du ble født, helliget jeg deg"

 

Hvordan er det å være bonusmamma?

Helt i begynnelsen når jeg fikk møte Isa for første gang, så måtte jeg søke på "hvordan er det å være bonusmamma" på google x) Og det er jo ikke akkurat så veldig mange gode råd som er ute å går - spesielt ikke på forumer rundt forbi der folk skriver om egne erfaringer osv.  Det kom opp tusen anbefalinger om å holde seg laaangt vekke og ikke gå inn i noe forhold der mannen har barn fra før. Jeg forstår det ikke.. Det er erfarne stemødre som råder mot dette. De råder mot det  fordi det er så mange utfordringer osv, men er ikke det litt prisen å betale når man har funnet "drømmemannen"? Eller ble det plutselig ikke "drømmemannen" a likevel siden han har et barn fra før? Den dere forelsker dere i er jo et unikt individ, han eller henne burde ikke være så replaceable liksom. 

Noen bonusmammaer forteller at de ble sjalu over for lite tid med mannen - akkurat som en storebror får en lillesøster og hær må de sloss om foreldrenes oppmerksomhet. Eller sjalu over årene mannen har tilbrakt sammen med eksen. Jeg kan i hvert fall med hånden på hjerte forteller at jeg ikke er sjalu over at Svanberg har vært i tidligere forhold eller at han har et barn med en annen person. Jeg har også vært i tidligere forhold liksom og jeg har jo nå giftet meg med han. Så hær tenker jeg at det er jeg som er den heldige :)

Noen bonusmammaer forteller også at de syntes det er vanskelig å finne sin rolle i forholdet til stebarnet, og det kan jeg si meg enig i. I begynnelsen når jeg fikk hilse på Isa følte jeg at jeg "bare var der" liksom. Men ikke nå lengre. Isa er heldigvis ikke så gammel, men kan tenke meg det hadde vært annerledes og vanskeligere hvis hun var i alder 6-10 år. Da hadde hun vel hatt litt sterkere meninger enn det hun har nå. Hun er lett å ha med å gjøre - Hun hører på beskjeder som blir sakt og kan sitte på fange mitt når vi ser barne tv. Men hun er vel som mange andre i hennes alder når det kommer til et svar hun ikke vil høre - grinette og en god eller skal jeg si dårlig skuespiller? Dessverre kan man ikke alltid få viljen vår - selv om man skulle ønsket det. :) 

Jeg må ærlig innrømme at jeg gruer meg til den tiden hun blir eldre og kanskje forstår litt mer. Når hun kommer i tenårene og kanskje kommer med kvasse kommentarer som "du bestemmer ikke over meg! du er ikke mammaen min osv!" Haha! Det er noe som jeg forventer jeg kommer til å få høre med tiden. Og en annen ting jeg har tenkt på er jo at det er naturlig at barn ønsker at foreldrene skal finne hverandre igjen og bli sammen som før i tiden. Det hadde i hvert fall jeg ønsket eller håpet på hvis jeg var i Isa sin situasjon, men heldigvis har ikke jeg opplevd noe lignende. For det er jo ingen som elsker barna så mye som det de biologiske foreldrene gjør, og kjærligheten som steforeldrene har er ikke like sterk og kan overhodet ikke sammenlignes. Jeg har blitt veldig glad i Isa, men det er jo noe helt annet enn hvis det hadde vært mitt eget - det kan jeg ikke nekte for å innrømme. Men når det er sakt så er jeg utrolig takknemlig for å ha denne gledessprederen i livet mitt! Hun er en fryd å være sammen med og verdt mer enn gull! <3

Vaginal progesteron eller Arabin Pessar?

Vi ble henvist av fastlegen til fødepoliklinikken etter ankomst fra USA og i går var vi innom der. Jeg viste ikke helt hva vi gikk til, men håpte jeg kunne få svar på noe av det jeg lurte på. Legen kom å hilse på oss og fortalte at hun hadde fått et langt brev fra fastlegen om den tragiske situasjonen. Vi ble vel begge litt tatt på sengen da hun spurte om vi kunne gjenfortelle hendelsen og hvordan vi opplevde det. Det var tøft å gjenfortelle det så detaljert igjen, men det var også bra å snakke om det på en måte. If that makes sense. 

Legen fortalte at utifra situasjonen jeg beskrev så gjorde helsepersonellet i USA det samme som de ville ha gjort i Norge hvis hendelsen hadde skjedd hær, men at det dessverre ikke alltid er en forklaring på hvorfor disse tingene skjer. Hun fortalte også at ved neste graviditet så fantes det bedre hjelpemidler enn cerclage. Cerclage var tydeligvis ikke så vanlig lengre, pga virkningen av det var dårlig dokumentert og i følge lommelegen Dr. Peer Høvik, gynekolog så viste store undersøkelser at cerclage ikke hadde noen, eller bare ubetydelig effekt. Så det hørtes jo ikke akkurat så veldig lovendes ut.

Legen fortalte at valgmulighetene hun anbefalte var å enten ta tilskudd på progesteron som er et kvinnelig svangerskapshormon i stikkpilleform eller som injeksjon, eller legge inn en arabin pessar.

Så nå sitter jeg hær og ikke helt vet hva jeg skal velge, selvom jeg har god tid til å bestemme meg på. Det er dokumentert i flere studier at progesteron, svangerskapshormonet - forebygger for tidlig fødsel hos risikokvinner, og det er jo et ganske naturlig produkt. Kroppens produksjon av progesteron økes når man er gravid, og det produseres i økende mengde utover svangerskapet. Hormonet gjør også at muskelcellene i livmoren slapper av slik at den kan strekkes og tøyes og tilpasse seg barnets vekst. Mens arabin pessar er en slags gummiring som settes rundt livmorhalsen for å holde den sammen og skal hindre for tidlig fødsel. Arabin pessar skal også være mer skånsomt og mindre traumatisk sammenlignet med en cerclage. Cerclage er jo en operasjon der de går inn å syr en tråd rundt livmorhalsen, så det hørtes jo mye bedre ut med en gummiring - eller hva? Men er det noen lesere hær som har erfaring med dette? Mottar tips og tilbakemeldinger med takk!

 

Takknemlig

I dag var første vakt på jobb etter en evighet, og det gikk over all forventing. Det var tøft i begynnelsen når to kollegaer kom for å gi meg en klem, noe som jeg satt stor pris på <3 - men jeg måtte ta meg sammen for å ikke gråte. Prøvde å holde igjen tårene selv om det kom noen ukontrollert. Det gikk mye lettere å se en baby i dag enn når jeg var på besøk tidligere. Det var nesten litt godt for meg også, selv om jeg ikke helt forstår eller vet hvorfor jeg syntes det.

Nå er jeg tilbake i arbeidslivet og tar en dag om gangen. Jeg var ganske så lei av å bare sitte hjemme de siste par dagene. Svanberg merket på hele meg at jeg kjedet meg og jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre eller bruke tiden min på. Kan ikke sitte dag inn og dag ut å sørge og synes synd på meg selv dagenlang. Det er lov noen ganger, men man kan jo bli helt sprø av det. Hjelper ikke meg i lengden i hvert fall. Jeg må ha litt positivitet i hverdagen for klare å komme videre i livet, ellers blir jeg bare deprimert. Er også mange støttende og gode mennesker der ut, som har betydd mye for meg den siste tiden <3 Er takknemlig for at folk bryr seg, for at folk sier de tenker på oss eller ber for oss, for folk som har tilbudt seg å prate hvis vi ønsker det osv. Er takknemlig for venner, for venner i kirken, for familiemedlemmer og ikke minst kollegaene mine  <3 Jeg må si meg veldig heldig som har sånne edelstener rundt meg <3 

Gravid

Det er som om det var i går. Jeg var på nattevakt, og hadde vært dårlig i en ganske så lang periode - men likevel tvingte jeg meg på jobb. 50% + ekstravakter er ikke så mye. Jeg hadde vært kvalmen og trøtt og sliten uten jeg helt visste grunnen. Jeg satt å fortalte kollegaene mine det, da de plutselig spurte om det var fordi jeg var gravid at jeg følte meg så trøtt og sliten. "Jeg tror ikke det" var det svaret jeg gav dem, fordi jeg følte meg ikke akkurat gravid heller.. Den tanken slo meg ikke en gang. Jordmor fortalte noe om at det var lurt å sjekke blodprosenten, og bad meg om å gå hjem fra vakten siden det var så roligt og bestille time til legen når legesenteret åpnet. Jeg gjorde som jordmor sa og bestilte en legetime hos fastlegen.

Hos fastlegen tok jeg 8 forskjellige blodprøver for å finne ut grunnen til hvorfor jeg var så sliten og slapp, og fikk 1 ukes sykemelding for å slappe av å prøve å komme meg. Mens jeg var sykemeldt bestemte jeg meg for å bare ta en graviditets test for sikkerhets skyld. Det var ganske så mange som hadde spurt meg om det, så det skadet jo ikke å være på den sikreste siden. Men når jeg fant ut resultatet viste jeg ikke helt hvordan jeg skulle reagere. Den var positiv!!! WHAT!?  Jeg ble ganske så sjokkert, og viste ikke helt hva jeg skulle tro. Jeg var glad, men samtidig så var det så uvirkelig og rart! Jeg ringte Svanberg på telefonen for å fortelle nyhetene fordi Svanberg var ikke hjemme på den tiden og fikk til svar  "Hæ, tuller du!?" med en gråtkvalmt stemme. Da jeg sa jeg var seriøst ble han kjempe glad og nærmest på gråten av glede. Var dette virkelig sant liksom? VI SKULLE BLI FORELDRE! :D

På legekontoret ble det tatt ultralyd og iflg syklusen var vi i uke 9. Jeg var helt sjokkert over hvor langt på vei vi hadde kommet uten å ha visst det en gang. Vi var ganske så kjappe med å fortelle de fantastiske nyhetene til familiene våre. Pappa fortalte at han hadde hatt en mistanke og at det var den beste nyheten han hadde hørt på lenge! Mamma trodde vi tullet, og Svanbergs foreldre var selvfølgelig veldig glad på våres vegne. 

Jeg gledet meg veldig til å bli mamma. Jeg hadde vært klar for å bli det lenge, men jeg ønsket ikke å bli det før jeg var gift og viste at det var med en partner jeg kom til å dele resten av livet sammen med. Ønsket trygge rammer for barna våres, og det fantes ikke tryggere rammer enn ekteskapet.  

Igjennom graviditeten var jeg helt avholds mot kaffe. Bare tanken på kaffe gjorde meg kvalm. Jeg drakk dødsmye vann og sa nei til alt som hadde med snop og chips å gjøre. Tror aldri jeg har vært så sunn som når jeg gikk gravid! For nå var det ikke bare meg selv å  tenkte på, men jeg måtte også tenke på den lille sitt beste. Ønsket ikke å legge på meg unødvendig mange kilo-er og svangerskapsdiabetes ble min største frykt x) 

Det kjekkeste med svangerskapet var når vi hadde time på ultralyd i uke 19, men det viste seg å bare være i uke 17 iflg størrelsen på barnets hode og lårbeinet. Vi fikk en ny termin dato av jordmoren på sykehuset. 17 Januar 2018. Vi gledet oss veldig til å høre hva kjønnet kom til å bli, og selvfølgelig få se den herlige skapningen som svømte inni meg. Vi var så sikre på at det skulle bli en jente! Vi hadde skaffet oss bilsete med rosa trekk og mamma hadde kjøpt rosa babyklær fra Praha. Men gleden var like stor når vi fikk høre at det var en liten prins som var inne i magen istedenfor <3 



Svanberg ønsket å oppkalle sønnen vår etter han, siden han er den 4 i rekken som heter Svanberg i familien hans. Oldefaren, bestefaren, faren hans og han heter det, og for dere som ikke vet det så er det et ganske så vanlig fornavn på Island der mannen min er fra.  Hær i Norge er det vanlig som etternavn, men ikke fornavn - og for å være ærlig så synes jeg det var et ganske så merkelig navn. Jeg hadde aldri hørt det navnet før jeg traff mannen i mitt liv. 

Helt i begynnelsen av forholdet vårt kan jeg huske at han fortalte at han ønsket å oppkalle sønnen vi kom til å få i framtiden for Svanberg for å la tradisjonen gå videre. Jeg husker jeg nektet å la et barn hete det! Han kunne jo bli mobbet på skolen! Men etter hvert som tiden gikk og forholdet ble mer og mer seriøst har jeg gått mange runder med meg selv og vurdert det opp igjennom tidene. Jeg visste hvor viktig det var for han, så vi ble til slutt enig om at sønnen vår skulle hete Svanberg Leo <3 Vår lille diamant. <3 

Dessverre så vet dere allerede utfallet på denne "fortellingen".  Det ble overhodet ikke slik vi hadde håpet og trodd at det kom til å bli. Men jeg er SÅ glad for at jeg fikk oppleve å ha Svanberg Leo i magen, SÅ glad for å få oppleve litt liv inni meg, SÅ glad for å få oppleve fødselen og for å få holdt han i armene mine før han dro sin vei <3 Takknemlig for den dyrebare lille tiden vi fikk sammen på jorden! Og selv om jeg ikke akkurat føler meg som en mamma, så har jeg allerede blitt det til verdens fineste gutt <3

 

Fjogstadnuten

Idag har vi ikke gjort så veldig mye annet enn å gå en tur på fjellet med Sunshine. Det har vært nydelig vær så vi måtte benytte oss av det. Svanberg har vært på jobb, mens jeg har bare prøvd å lade opp batteriene til i morgen da jeg skal på jobb igjen. Litt nervøs for hvordan det kommer til å gå, men håper på det beste. Under er bilder fra den koselige turen våres til fjogstadnuten <3

Nydelig utsikt < 3 Tenkte vi skulle begynne å gå fjellturer annen hver dag fremover - Starting today.
Begynne å mosjonere litt forsiktig er jo en bra ting :) Men nå sitter vi bare foran tv-en og ser two and a half man, mens vi venter på at middagen skal bli ferdig. Fiskegrateng er på menyen i dag. Sunt og godt! =D

Flytende sjokoladekake

Flytende sjokoladekake er en favoritt hær i hjemmet som går mye. Passer perfekt på en søndagskveld med kjæresten/mannen, der man ønsker å kose seg i hverandres selskap - sammen med en god film. Planen nå er at vi skal se Inconceivable, kose oss med kaken og ha en perfect date night <3 Oppskriften fikk jeg av en venninne for lenge siden. Vanilje is er et must å ha som tilbehør! Kaloribombe delux! <3 

Ingredienser

200g melkesjokolade
200g margarin
4 egg
2 dl sukker
2,5 dl hvetemel
1ts bakepulver
1ts vaniljesukker
 

Slik gjør du:

1. Smelt sjokolade og margarin på svak varme
2. Pisk egg og sukker til eggedosis
4. Vend forsiktig inn hvetemel, bakepulver og vaniljesukker
5. Ha i rund form

Stek på over og under varme midt i ovnen på 225 grader i kun 10 min.
Serveres me vanilje is.
 

Søndag!

I dag er det søndag og da er det søndagsmøte i Sentrum Kirken som står for planen. Jeg trives veldig godt av å gå der, og prøver å få til å gå der hver søndag om det lar seg gjøre! Det var en periode i livet mitt der jeg ikke visste om jeg orket å gå i noen menighet, åsså var det så mange å velge i at jeg ikke helt visste hvor jeg skulle gå - men med en gang jeg kom i kirken så stod de med åpne armer og var så imøtekommende! De kom bort for en prat og en kopp kaffe og etter hvert ble jeg invitert på åpent hus. Åpent hus er når mange samles i et huset og snakker og har det sosialt med brettspill eller noe godt å bite i. Veldig koselig! Jeg ble værende i Sentrum Kirken da jeg følte meg så godt ivaretatt og da folk virkelig ga interesse for å ønske å bli kjent med meg. Samtidig visste jeg at det var godt som en kristen å gå en fast plass for å få litt åndelig påfyll innimellom av Guds Ord og Hans nærvær. Hvis du ønsker å sjekke ut stedet så er det bare å ta kontakt med meg! 

Ellers har en fra kirken bursdag i dag så det skal bli kjekt å se han igjen å ønske han gratulerer med dagen! :D Even heter han og han var forloveren til Svanberg i bryllupet våres. En ordentlig kjernekar! Han er fortsatt singel, så hvis du ikke finner noen grunner til å besøke sentrum kirken kan du bare gå fordi han er der x) Haha! Det var en lur ide! :D 

Back to work

I dag var jeg innom jobben på besøk for å se hvordan jeg taklet å være der. Jeg tenkte det var lurt å bare prøve å gå for å se hvordan det gikk.  Om det så bare hadde vært at jeg kom til hovedinngangen på sykehuset så hadde det vært en begynnelse i hvert fall. Jeg tok med mamma som moralsk støtte og kjente jeg ble nervøs bare jeg såg sykehuset. Hjertet banket extra fort når vi stod utenfor døren til jobben. Men det gikk delvis greit. Jeg knakk sammen når jeg såg en nyfødt, men å se kollegaene mine igjen var bare hyggelig. Så planen nå er å gå på dagvakt på tirsdag og hvis jeg begynner å gråte, så får jeg bare gråte. Det blir ikke bedre av å vente tror jeg, for jeg må jo uansett gjennom det. Første gang jeg gikk i kirken etter hendelsen - så var det også tøft, men det ble lettere etter hver gang jeg dro. Så det tror jeg er nøkkelen hær også. Nå har jeg ihvertfall vært innom så da håper jeg det blir lettere på tirsdag. Krysser fingrene for det. :)

 

My bucket list

Er ganske mye reising på min bucket list.
Har komt litt i gang, men har enda hele livet forran meg :)
Hvordan ser din liste ut? :) 


Hoppe i fallskjerm
Besøke Disney Magic Kingdom
Få et barn
Bli gift med drømmemannen
Fly drage med barna mine
Bli misjonær
Bli plan fadder
Ta i mot et barn
Reise til Afrika
Reise til Kina - Gå på den kinesiske mur
Få en hund
Piknikk på stranden
Dra på en "Drive in movie"
Få se nordlyset
Kjøpe egen leilighet
Arrangere en babyshower for noen jeg er glad i
Reise på romantisk tur til Maldivene
Sove under åpen himmel
Sitte i et helikopter
Fly i første klasse
Eie et hus med basseng
Bestille en stor big mac meny til en uteligger
Ta et bilde sammen med Ariel i Disney World
Besøke Hillsong Church i Sydney Australia
Besøke Planetshakers i Melbourne Australia
Være i jungelen
Være i ørkenen
Zip line Ride
Ha date i en luft ballong
Gå på en klasse/skole Riunien
Kjøpe en cabriolet
Besøke Bø i sommerland
Være i Tusenfryd
Gå på Kjerag







 

Aldri reis uten forsikring!

 

I dag fikk vi igjen erstatnings penger fra forsikringsselskapet, og jeg må bare si at jeg er vanvittig takknemlig for forsikring! Vi meldte oss inn i europeiske kun for denne USA turen. Vi visste at å gå uten forsikring i USA er som å skyte seg selv i leggen, pga det er jo svindyrt hvis det plutselig skulle skje noe! Og det skjedde jo noe med oss! Pluss jeg har sett noen få dokumentar programmer på tv og amerikanerne sliter jo til å med  - med å betale sykehus regningene og de bor i det landet! Så takk Gud for forsikring, og takk Gud for at vi bor i Norge - sier jeg bare! Hørt om norske folk som sitter med gjeld for livet pga de ikke gadd å skaffe seg forsikring. Jeg var også en av dem som ikke gadd å kjøpte reiseforsikring når vi skulle til syden turer osv, men tenkte at siden jeg var gravid og det var til USA vi skulle så var det bare et must å ha det.  

Vi betalte 2000kr for en helårsforsikring for både meg og Svanberg i 1 år og til nå har forsikringsselskapet betalt 10 000 for kun hjemreise flybillettene, enda flere tusener i sykehus regninger og i tillegg så fikk vi erstatnings pengene igjen idag som er pga vi reiste hjem tidligere enn planlagt. De har ihvertfall ikke tjent på å ha oss som medlemmer.

Det akutte medisinske teamet i Danmark har vært helt fantastiske. Vi ble skikkelig ivaretatt og hun som hadde ansvar for denne saken virket som hun virkelig brydde seg. Man kunne høre det i stemmen hennes i telefonen. Hun prøvde virkelig alt for å hjelpe oss. Hun prøvde også alt for å få kroppen til Leo hjem fra USA sånn vi kunne begravet han i Norge, men dessverre så lot ikke det seg gjøre : / Men hun stod i hvert fall vanvittig på for oss! Så veldig takknemlig for henne, og for at vi har så gode forsikrings ordninger! Sykepleieren jeg hadde på fødeavdelingen i Orlando var helt sjokkert over hvor mye forsikringsselskapet gjorde for oss - for det var ikke i nærheten av det de gjorde i USA. Så aldri reis uten forsikring folkens! 

Arme riddere

I dag hadde vi arme riddere til lunch. Frista med litt søtt! ^_^


Ingredienser

2 egg
2 dl melk
2 ss sukker
1ts kanel

 

Slik gjør du

1. Visp sammen egg og melk i en bolle. Ha i sukker og kanel. 
2. Ta  brødskivene i bollen og la røren trekke inn
3. Stek med smør på middels varme på begge sider av skiven

Tiden flyr med Tv-serier

Tv-Serier er en flott oppfinnelse spør du meg. Elsker serier! Er ikke en kreativ person som sakt så hobbyer som strikking, tegning, lage scrapbook osv er bare ikke meg i det hele tatt. Husker når jeg bodde i Fredrikstad for å studere barsel- og barnepleie da var nesten det eneste jeg gjorde å se serier. Jeg kjente ikke så mange så det ble en fantastisk mulighet til å få tiden til å gå på. Var skole to dager i uken så var ikke med klassekameratene mine så mye og mange av dem var voksne og hadde nok med sine egne familier. Men for å komme innpå rett spor igjen, så gror jeg mest tv-serier når mannen ikke er hjemme eller når han gamer for da er vi opptatt med hver vår ting. Noen ganger trives man med å være i samme rom, uten at man egentlig henger med hverandre. Man må jo ha litt pusterom fra hverandre innimellom. Hehe. Under ser dere en liste over favoritt seriene mine, som jeg ikke kan gå glipp av. 

 

Favoritt Tv-Serier:

Once upon a time
The 100
Vampire Diaries
Younger
Game of thrones
Skam - Norsk serie
Side om side - Norsk serie
Hjerteløs - Dansk serie
The arrangement
Imposters
Riverdale
Touch

Noen av dem er det mange år siden sist de lagde en ny sesong av som f.eks hjerteløs og touch, men håper virkelig det kommer flere sesonger med tiden! Spesielt av hjerteløs! Den var kjempe spennende og mystisk. Det er en dansk serie som jeg såg med norsk tekst. Har en del danske jordmødre på jobb så følte meg plutselig bedre i dansk etterpå! Hehe. "Måske" O:)

Er ganske mange serier jeg har begynt på, men som jeg ikke orker å fortsette på av ulike grunner.

 

Uferdigsette Tv-Serier: 

Arrow
Flash
Super Girl
Heroes
Prison break
Shadowhunters
Bitten
Pretty little liars
The Originals
One Tree Hill
Orange is the new black
The L Word
Vinkings
24
Orphan black
Van helsing

Husker at jeg var helt One Tree Hill frelst en periode! Helt til de begynte å skifte ut karakterer og de originale karakterene plutselig slutta - da var det ikke det samme å se på lengre. Og Orphan Black serien ble jo bare sprøere og sprøere at det ble nesten litt ekkelt til slutt. Etter 5 sesong med Heroes ble jeg bare mer og mer forvirret, og jeg kjedet meg i hel når jeg plutselig såg Orange is the new black en gang. Alle superhelt seriene dabbet bare vekk uten jeg helt vet hvorfor, og Van helsing ble plutselig for brutal for min smak.  Så jeg har tydeligvis alltid en unnskyldning å komme med for å ikke gidde å fortsette å se seriene mer. 


Hvilke serier er deres favoritt, og hvorfor? Har dere opplevd å ikke giddet å fortsette på en serie dere var obsessed med før? Hvorfor sluttet dere å se på den? :)

Pictures of me - Pictures of you

I dag har jeg gått igjennom 1400 bryllupsbilder og sortert de til å bli 555. Skal fremkalle dem og ha dem i fotoalbum sånn vi kan ta det frem og se på bildene når vi måtte ønske <3 Var mange fine! Har også bestilt takkekortene fra bryllupet som jeg gleder meg veldig til å få se i virkeligheten =D Forsiden kan dere se under, men er 3 bilder inni som ikke vises.
 

 Every love story is beautiful, but ours is my favorite

Always on time?

I dag kom klokken jeg hadde bestilt for bursdags pengene mine i posten! Mega fornøyd!
Den er jo helt perfekt!  Elsker rosa <3

Alle elsker Kari Traa

Elsker ull! Spesielt alle Kari Traa sine ullundertøy. Elsker fargene og mønstrene! 
Ønsker meg ny farge hver jul x) Er jo ganske dyrt med 750 kr for hver del, så det er ikke noe jeg pleier å ta meg råd til. Av og til går jeg med ullundertøyet en hel dag, uten å skifte til normale klær - spesielt i det siste har jeg gjort det. Da har jeg ikke hatt noen grunn til å nærmest stå opp. Tøyet er nesten som en pysjamas for meg, da jeg ikke går med pysj til vanlig. Har forelsket meg i den nye kolleksjonen også. RoseUll i Mauve farge <3 Den vil  jeg ha! :D

Slik ser den deilige fargen ut! In looove <3 

Sykemeldt

Det er godt det finnes sykemeldings ordninger, sier jeg bare. For jeg er overhodet ikke klar for å gå tilbake til jobb. I hvert fall ikke når jeg jobber med nyfødte og skal misunne et hvert lykkelig par som har fått drømmen sin oppfylt. Jeg klarer bare ikke å se for meg veien videre. Hvordan livet skal fortsette.. Skal vi liksom bare gå inn i det vante hverdagslivet igjen, som om ingenting har skjedd?

Jeg unngår å snakke med folk om situasjonen, unngår å være sosial. Det var litt av grunnen for at jeg delte det på bloggen - så slapp jeg å gjenfortelle situasjonen til enhver sjel som ikke hadde fått det med seg. Som ikke hadde fått med seg at jeg ikke var gravid lengre. Ønsket å unngå alle spørsmål som hadde med det å gjøre, pga bare det blir nevnt er det en utfordring å ikke knekke sammen. 

Kjenner jeg gruer meg til den dagen jeg skal på jobb igjen.. Til den dagen kollegaene mine vil spør meg  hvordan det går, uten å helt tenke igjenom spørsmålet pga de vil jo kun det beste. De bryr seg jo bare og har oss med i tankene sine. Men for meg blir det et veldig vanskelig spørsmål å svare på.. For jeg kan jo ikke akkurat si det går bra heller kun for å unngå emnet. Hva svarer dere i slike situasjoner? Har noen opplevd noe lignende? 

Grunnen til jeg spør er fordi det er vanligere enn man skulle trodd. Folk har fortalt at de vet hvordan vi har det. At de vet hva vi går igjennom, fordi det samme hadde skjedd med dem. De hadde mistet sitt barn gjennom abort, krybbedød eller dødfødsel. Det er forferdelige saker, som ikke blir så mye snakket om.

Er det noe jeg har lært by now, så er det -  ikke snakk med personer som ikke vet hva de snakker om. Det er helt tragisk og få kommentarer som "jaja, dere kan jo få barn igjen" eller "du kommer over det med tiden" .. Jeg fikk til og med et spørsmål om noen hadde hacket instagram kontoen min etter jeg hadde lagt ut bilde av sønnen vår. Fikk ingen "Kondolerer - tenker på deg.."  Men heller et "har noen hacket deg - for jeg bryr meg om at din identitet skal bli beskyttet" Javell ja! Jo takk takk. Jeg ble helt sjokkert over at noen i det hele tatt kom på å spør om det.. Fantes det virkelig så hjertesløse mennesker at de vil kødde med slikt? 

De som vet hva de snakker om - on the other hand er til stor hjelp. Har f.eks lært at sorgen vil aldri gå helt bort. Det vil komme dager der livet er tøft og vanskelig og at savnet er stort, men at man med tiden vil lære å godta realiteten og lære å leve uten dem. Noen dager vil være lettere enn andre, men sånn er jo livet generelt enten man liker det eller ikke. 

 

 

Forelsket

Har falt helt pladask fo Denzel of Sweden - Venezia klokken! Den er jo helt fantastisk nydelig! 
Elsker rosa fargen! Gleder meg til den kommer i posten! <3

Don't wake me

De 2 siste døgnene har jeg drømt om nyføde babyer. Første døgnet drømte jeg at Svanberg Leo var i normal baby størrelse. Eller normal normal. Han var en SGA baby (Small for gestational age) men han veide ikke 246g som han gjorde i virkeligheten i drømmen min. I drømmen hadde han nydelige blå-grå øyne og et sjarmerende smil som lyste opp dagen min. For du skjønner i drømmen så hadde nemlig legene gjort en feil. De sa han var død men egentlig så sov han bare. I drømmen husker jeg at jeg var konstant urolig pga det var noen skumle typer som prøvde å ta han i fra meg. Svanberg Leo var en unik og spesiell baby som gjorde at disse skumle menneskene ville ha han for seg selv. I drømmen gjemte jeg meg på de mest underligste plasser i et håp om at de ikke måtte finne oss. Til syvende og sist klarte de det ikke, men de var på nippen til å gjøre det mange ganger. Våknet med bankende hjerte og skuffelsen over at Leo ikke låg i armene mine som han gjorde i drømmen min. Etter den drømmen kom jeg på en sang som heter "Don't wake me" av Skillet.

 

Det andre døgnet drømte jeg at det hadde gått 3 måneder siden vi mistet Leo til mamma plutselig en dag kom ned i leiligheten og spurte om jeg kunne passe på en nyfødt jente. Foreldre hennes skulle ordne noe greier, og Mamma var litt opptatt selv så hun lurte på om jeg kunne være så snill. Jeg sa selvfølgelig ja og koste meg med å holde henne og se på henne mens hun sov så fredelig. Etter mange timer tok jeg kontakt med mamma igjen og lurte på hvor lenge foreldrene hennes skulle være borte. Mamma kom til " nummeret er ikke i bruk"  da hun prøvde å ringe og vi forstod ingenting. Vi ble enig om at mamma skulle prøve å finne ut av hva som skjedde, mens jeg skulle fortsette å sitte barnevakt. Jeg satt barnevakt i en uke før foreldrene hennes plutselig en dag kom tilbake, men jeg kunne ikke forstå et eneste ord de sa. De snakket et språk jeg ikke forstod og viftet med armer og prøvde å forklare. Jeg stod å så på dem som et spørsmålstegn. De forstod ikke engelsk og jeg forstod ikke deres språk heller. Plutselig etter en times tid med awkwardness bare reiste de seg fra sofaen å gikk.. De bare gikk uten å ta med seg jenta si.. uten å ta med seg sitt eget barn. Jeg var helt lost og fortvilet. Hvorfor tok de henne ikke med seg? Jeg syntes så synd på henne. At hennes egne foreldre bare forlot henne på den måten. Det var for ugripelig å forstå. Spesielt etter hendelsen vi gikk igjennom. Vi hadde lengta sånn etter et barn og elske - men knuste etter vår sønnen gikk bort. Mens hær bare gav de henne bort og forlot henne. Jeg forstod ikke hvorfor. Kontrasten var så stor. Men I drømmen adopterte vi jenta og oppdro henne som om hun var vår egen. 

Ganske merkelige drømmer spør du meg. Jeg vet ikke hvorfor jeg drømmer slik jeg gjør heller - om det er en måte å bearbeide tapet på eller ikke får forbli uvist. 

Ut på tur, aldri sur

I går formiddag gikk vi en liten tur ned til stokkelandsvatnet for å mate endene. Det var nydelig vær, så vi måtte utnytte sjansen mens den var der. Isa hadde med dukken sin fra Karmøy - så den måtte selvfølgelig også få være med. Når vi kom frem var det en skummel og stor svane familie som freste eller lagde sånne "pass på" lyder til oss, sikkert fordi sunshine var med - hun ser jo ut som en fjellrev. Så jeg og dyret holdt oss et lite stykke unna de andre, mens Svani og Isa mata endene. Kom to andre barn også som ville værme. 

 

Svanberg og Isa reiste tidlig til farfar og farmor for å leke og se Liverpool kamp før vi skulle på middagsbesøk. Jeg brukte tiden på å få meg et par timers søvn slik at jeg hadde overskudd. Tålte nesten ingenting, så et par timer på øyet gjorde susen. 

Jule middagen var himmelsk! Vanvittig god! Syntes nesten litt synd på svigerfar som stod 6 timer og lagde den, også ble den spist opp på en halv time. Men han tok det bare som et kompliment, sa han - så det er jo bra :) Fikk også servert deilig eplepai, der eplene var plukket fra hagen sammen med vanilje is - mens vi såg igjennom 650 bryllupsbilder som han ene fotografen fra bryllupet hadde tatt. Veldig koselig <3

Julemiddag i September - Helt normalt

God morgen! Det er nå jeg står opp - kl 02.30 Legger jeg meg på morgenen og sover hele dagen klarer jeg å sove 12 timer, men legger jeg meg til normal tid sover jeg i kun 5? Rart det der.. 

Planen i dag er middagsbesøk hos svigerforeldrene, der vi vil bli servert islandsk julemat. Røkt svinekam som er kokt mange timer i cola. Høres ganske spesielt ut. Foreldrene mine er ganske nysgjerrig på hvordan det smaker, så de er også invitert. Sammen med søsteren til Svanberg og forloveden hennes. Vi blir rundt 13 stykker. Jeg har smakt det en gang for lenge lenge siden, men kan ikke huske hvordan det var. Blir spennende å prøve på ny. Så i dag blir det julemiddag i September. Ikke gale det. Er jo bare 105 dager igjen til jul x) 

Planen nå er å se Rough Night og muligens lese bok etterpå.
Må ha noe å gjøre mens de andre sover. 

To my Totally GORGEOUS GROOM - You make my heart go BOM BOM BOM!

Bryllups kortfilmen ble nylig ferdig for ikke så lenge siden! Det var en fryd å se på <3 
Heldige meg - som er gift med verdens beste! ^_^

Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet 
Men størst blant dem er kjærligheten - 1.Korinterne 13:13
 


 

Prinsessen ankommer Sandnes

Idag er det tydeligvis fredag. Er vanskelig å holde styr på dagene, for har ikke hatt en normal døgnrytme på lenge. Jeg er fornøyd bare jeg får sove til slutt. I går sov jeg fra kl 9 på morgenen til 20 på kvelden. Fikk en del timer søvn da. Kunsten er å være våken så lenge man bare klarer i strekk - til kroppen til slutt bare må i dvalemodus for å kunne fungere. Blitt mange søvnløse netter i det siste.

For å få temaet over på noe annet så kommer datteren til Svanberg, Isa Mathea på besøk i dag fra Karmøy. Skal bli kjekt å se henne igjen etter så lang tid. Gått mange uker siden sist vi så henne pga bryllupet og bryllupsreisen som var rett etterpå. Forhåpentligvis vil hun få tankene våres over på noe annet enn Svanberg Leo, og holde humøret våres oppe <3 Smilet hennes er til å smelte av. Hun er en veldig glad jente som liker å teste grenser til de grader! Men det følger vel med i den alderen. Skal bli spennende å se hva helgen har å tilby denne gangen. Forje gang Isa var på besøk sa hun pappa nesten i hver eneste setning for å få hans oppmerksomhet, selv om oppmerksomheten allerede var rettet mot henne. Hehe <3 Uskyldig

Bildet ble tatt da vi var på Burger King Kvadrat forje gang Isa var i Sandnes. 
Herlige vesner begge to <3

 

Made with Love

Nå har vi tatt i bruk bryllupspresangen vi fikk av farmor og farfar <3 Steketakke! :D Har alltid ønsket meg en slik, da jeg ikke er vant med lapper fra barndommen av, men det er jo bare så sykt godt! Så da måtte vi nesten teste det ut en kveld vi var litt mer "snopesjuke" som vi sier hær nede i Sandnes, enn vi pleier å være til vanlig! Var delicious! Går ann å lage det på stekepannen også, men da tar det litt lengre tid!

Lapper laget med kjærlighet:

5 egg
0,5 dl sukker
4 dl hvetemel
1ts bakepulver
1ts vaniljesukker
3 dl melk
3 ss smeltet smør
 

Slik gjør du

1. Smelt smøret og bland alle ingrediensene til en jevn røre i matprosessor.
2. La (helst) røren svelle i 15 minutter.
3. Stek så lappene i litt smør eller olje i varm stekepanne. Snu dem når røren er stivnet på overflaten (etter ca. 1 minutt).

Oppskriften er hentet fra matprat.no
BON APPÉTIT!

Jeg vil ha en liten hund!

Etter hendelsen som skjedde har jeg og Svanberg blitt enige om å skaffe oss en hund - som vi håper kan bli et plaster på såret! <3 Vi har mye kjærlighet å gi, så da ønsker vi å gi kjærligheten til en liten hårdott! Samtidig som jeg vet at den rasen vi ønsker gir mye kjærlighet tilbake til oss! Vi har blitt enig om å kjøpe en manne japansk spisshund - siden det er den skjønneste hunderasen som finnes og pga det er umulig å stå imot fristelsen om å ikke klemme dem! De er som levende kose bamser! Lillesøster har ei jenta fra før av - som heter Sunshine og hun er virkelig en solstråle!

 

Vi har reservert en valp fra Lillestrøm som kommer i begynnelsen av Oktober, men den er ikke leveringsklar før i Desember. Gleder oss mye <3

Hvis du ønsker å vite litt fakta om rasen så er det en liten/middels stor spisshund som stammer fra Japen. Er hovedsakelig en familiehund/selskapshund. Den er kjent for å være lojal og kjærlig mot sin eier, leken og glad i barn - så lenge ikke barna maser for mye. Den har en kraftig pels som er skittavstøtende og holder seg ren og hvit i flere måneder.
Den japanske spisshunden har heller ingen utpreget "hundelukt" - noe som er positivt for mange. De liker som alle andre hunder å gå ute i skog og mark, men er ingen potensiell treningspartner. 

(http://www.dyrebar.no/raser/hund/japansk-spisshund

 

I read to escape reality

I det siste har jeg blitt helt hekta på en spennende bokserie. Alaska-serien heter den, og den består av 5 bøker som handler om mord og kjærlighet - midt i blinken for meg. Det er det jeg har gjort i det siste for å prøve å koble ut og få tankene mine bort på noe annet enn Svanberg Leo..
Et godt tips hvis du ikke får sove eller ønsker å tenke på noe annet, er og lese! ^^

Den første boken heter sunket og den kjøpte jeg 3 dager før bryllupet, og leste ferdig i Usa. Anbefales! Alle bøkene Dani Pettrey har skrevet i serien vil jeg tro er bra! Er så vidt jeg legger dem fra meg! Bok 2 (Skjult) leste jeg på kun 4 dager og bok 3 (Savnet) fikk jeg nå nylig av Svanberg til bursdagspresang <3 Har blitt en skikkelig leseløve for tiden. 

 

Les mer i arkivet » September 2017 » August 2017
hits